Redigerer Hans Bernd Gisevius (avsnitt)

=== Under annen verdenskrig ===
Admiral [[Wilhelm Canaris]] trakk i september 1939 Gisevius inn i [[Abwehr]] som ''[[Sonderführer]]''. Han var innviet i de militære planer om å ta livet av Hiler, men merket seg også at planleggerne syntes å miste fremdrift og mot etter at Hitler ble tijublet i den tyske opinion etter den raske seier i Polen. Han var klar over at en annen Abwehr-mann, [[Josef Müller]], stod i kontakt med Vatikanet i det øyemed å få til en formidling mellom de tyske opposisjonelle og Storbritannia, men meddelte Müller i november 1939 om ikke å formidle til Vatikanet et overdrevent positivt inntrykk av de militæres handlekraft.<ref>Josef Müller: ''Bis Zur Letzten Konsequenz: Ein Leben für Frieden unde Freiheit.'' (''In der Zweiten Heimat''), München, Süddeutscher, 1975, s 90</ref> 

Canaris fikk i 1940 sendt Gisevius som visekonsul ved det tyske [[generalkonsulat]] i  [[Zürich]], og der var han engasjert i etterretningsarbeide. Abwehrs hemmelige sentral i Sveits var den gang i [[Bern]]. Gisevius opprettet motstandsforbindelser både til det amerikanske Office of Strategic Services, som fra Bern ble ledet av Allen Walsh Dulles, og med den britiske hemmelige tjeneste [[Special Operations Executive]] (fra 1941 ''Political Warfare Executive'') som i Bern var til stede ved [[Elizabeth Wiskemann]]).<ref>{{GDW|gisevius}}</ref>

Gisevius pendlet meget mellom Sveits og Tyskland. Etter at Josef Müller, som hadde holdt kontakten mellom Canaris-gruppen og Vatikanet, ble arrestert, var det Gisevius som fikk oppgaven som ny mellommann. Han reiste til Roma og tok kontakt med msgr. [[Johannes Schönhoffer]] i Vatikanet og møtte også pater [[Robert Leiber]] [[jesuittene|S.J.]], pave [[Pius XII]]s privatsekretær, den 7. april 1943. Pater Leiber uttrykte pavens store bekymring for Müller, og det ble bestemt at fremtidig kontaktmann mellom den tyske militære opposisjon og Pavestolen skulle være jesuittenes provinsial i [[Bayern]], pater [[Augustinus Rösch]]. Slik ble Vatikanet også i fremtiden holdt orientert om intensjoner og kupplaner mot Hitler nokså jevnlig, frem til de allierte erobret Roma i juni 1944 og slik frontlinjen kom mellom Roma og Tyskland og slik umuliggjøre benveies kurertrafikk. Den tyske opposisjon var blitt midlertidig paralysert av arrestasjonene av Müller og andre, men det var deres vedvarende intensjon med kontakt med paven var fremfor alt å formidle raskt med de vestallierte når det gjaldt.<ref>Gisevius: ''Wo ist Nebe?'', s 221, 230-233</ref>.<ref>Hans Bernd Gisevius: ''To the Bitter End: An Insider's Account of the Plot to Kill Hitler'', New York, Da Capo, 1998, s. 483</ref> 

Gisevius reiste i midten av juli 1944 til Berlin i påvente av det attentat og kupp mot Hitler som skulle foretas ved [[Claus Schenk Graf von Stauffenberg]]. I april/mai 1944 hadde han på vegne av de sammensvorne amerikanerne gitt opplysninger de kunne tenkes å ha nytte av i tilfelle en invasjon, opplysninger om anti-hitler-sammensvorne og om egnede landgangsområder og områder for luftlanding.<ref>Bernd Martin: ''Das außenpolitische Versagen des Widerstands 1943/44''. I: Jürgen Schmädeke und Peter Steinbach (Hg.): ''Der Widerstand gegen den Nationalsozialismus. Die deutsche Gesellschaft und der Widerstand gegen Hitler''. Piper, München 1986, s. 1037–1060, her s. 1047f.</ref> Materialet fra Gisevius pekte på allierte angrep mot Bremen og Hamburg, men også atlanterhavskysten mot de områder der [[Erwin Rommel]]s styrker stod. Hitler burde isoleres i [[Obersalzberg]]. Bak disse forslagene stod det motiv å forhindre at kommunismen fikk utbredelse i Tyskland, og derfor var det viktig å kunne lette de angloamerikanske styrkers vei til Tyskland innen østfronten brøt sammen.<ref> Peter Hoffmann:  ''Widerstand, Staatsstreich, Attentat : der Kampf der Opposition gegen Hitler''. Piper, 3. Auflage, München 1979, s. 298f.</ref> 

Den 20. juli 1944 tilbragte Gisevius til dels i [[Bendlerblock]], men klarte å unngå å bli arrertert at Gestapo [[20. juli 1944-attentatet|etter at kuppet slo feil]].<ref>Hermann Weiß: ''[[Biographisches Lexikon zum Dritten Reich]]''. Fischer-Taschenbuch, Frankfurt a.M.  2002, ISBN 3-596-13086-7, s. 146f.</ref> I en oversikt som sjefen for [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA)<ref>Ulrike Hett, Johannes Tuchel: ''Die Reaktionen des NS-Staates auf den 20. Juli 1944.'' I: Peter Steinbach und Johannes Tuchel (Hrsg.): ''Widerstand gegen die nationalsozialistische Diktatur 1933–1945.'' Lukas, Berlin 2004, S. 522–538, her s. 528f.; om fengslingen av hans søster Annelise Gisevius i [[KZ Dachau]], se Peter Koblank: ''[http://www.mythoselser.de/niederdorf.htm Die Befreiung der Sonder- und Sippenhäftlinge in Südtirol]'', Online-Edition Mythos Elser 2006</ref> Gisevius kunne holde seg skjult i Berlin. I januar 1945 flyktet han til Sveits ved hjelp av papirer forfalsket av OSS, og fikk der politisk asyl.<ref>Marcus Giebeler: ''Die Kontroverse um den Reichstagsbrand. Quellenprobleme und historiographische Paradigmen''. Martin Meidenbauer, München 2010, s. 273.</ref>