Redigerer Handelsgymnas (avsnitt)

===Videre utbygging skoler i etterkrigstida===
Etter krigen økte søkningen til handelsgymnasiene og spesielt til handelsskolene, og det ble opprettet mange nye skoler. Den nye loven om realskoler og gymnas fra 1935 hadde åpnet for opprettelse av en treårig merkantil artiumslinje. Dette ble tatt opp igjen i 1946, da departementet nedsatte en komite for å se nærmere på saken. Dette førte til at man fikk et treårig økonomisk gymnas fra 1950, først ved Oslo Handelsgymnasium og etter hvert også ved flere andre skoler. Fra slutten av 1950-årene har det også vært økonomisk gymnaslinje ved enkelte vanlige gymnas.

I 1957 kom en egen lov om handelsgymnas og handelsskoler - ''Lov om handelsgymnasier og yrkesskoler for handel og kontorarbeid''. Dette var den første loven for denne type skoler. Handelsgymnasiene skulle være et treårig økonomisk gymnas. Skolene skulle gi økonomisk fagkunnskap og høyere allmennutdanning som dannet grunnlag for studier ved universitet og høgskole (§ 1). Handelsgymnasiene kunne også ha 1-årige kurs som bygde på examen artium. Overstyret, dvs. departementet, fastsatte opptaksvilkår, undervisningsplaner osv.

Handelsskolene ble iht. den nye loven hetende ''[[yrkesskole]]r for handel- og kontorarbeid''. De var enten være 1-årig dagskole, eller 2- eller 3-årig kveldsskole med tilsvarende undervisning. Det ble opprettet en rekke skoler, mest i kommunal og senere i fylkeskommunal regi. Mange av de tidligere handelsskolene gikk nå over til å bli yrkesskoler for handel og kontorarbeid etter den nye loven. Fra 1968 ble skolene hetende ''Grunnleggende yrkesskole i handels- og kontorfag''.

Det ble opprettet en egen [[lærling]]ordning innen handel-og kontorarbeid, tilsvarende den man hadde i håndverks- og industrifagene. Lærlingloven av 1950 gjaldt også for lærlinger innen handel og kontorarbeid, i tillegg til håndverk og industri. Lærlingordningen innen handel og kontor ble imidlertid ingen suksess, det var ikke samme lange tradisjon som for håndverk og industri.

Mange handelsskoler og handelsgymnas tilbød etterhvert ettårige fagkurs for studenter og ettårige sekretærkurs, som bygde på realskoleksamen eller artium. Fra 1963 fikk flere skoler undervisningstilbud i markedsføring.

På sentralt hold lå handelsutdanningen under ''Handelsdepartementet''. I 1952 ble den 
overført til ''Kirke- og undervisningsdepartementet''. Når det gjaldt utviklingen av skolene, var det statlige ''Fagopplæringsrådet'' en viktig pådriver. Utover 1960-tallet ble handelsskolene det tredje største skoleslaget etter gymnasene og yrkesskolene for håndverk og industri. Handelsskolene og handelsgymnasiene hadde i hovedsak vært kommunale, men i 1964 overtok fylkeskommunene ansvaret for de fleste videregående skolene.