Redigerer Handel (avsnitt)

== Internasjonal handel ==
[[Fil:Canal de Panamá Mayo 2008 342.jpg|thumb|right|[[Panamakanalen]] er viktig for internasjonal handel til havs mellom [[Atlanterhavet]] og [[Stillehavet]].]]
Internasjonal handel er bytte av varer og tjenester på tvers av nasjonale grenser. I de fleste land representerer handel en betydelig del av [[bruttonasjonalinntekt]]en (BNI per innbygger). Mens internasjonal handel har vært tilstede gjennom det meste av historien, se artiklene [[Silkeveien]] og [[Ravveien]], er dens økonomiske, sosiale og politiske betydning vært økende i de siste århundrene, hovedsakelig grunnet [[industrialisering]], avansert [[transport]]teknologi, [[globalisering]], [[Multinasjonalt selskap|multinasjonale selskaper]] og ''[[outsourcing]]. 

[[Empiri]]ske bevis på handelens suksess kan bli sett i kontrasten mellom land som [[Sør-Korea]] som adopterte en politikk av eksportorientert industrialisering, og [[India]] som historisk hadde langt mer lukket politikk, men så nå går i retning av å åpne opp sin økonomi. Sør-Korea har gjort det langt bedre i henhold til økonomiske kriterier enn India i løpet av de siste femti årene, skjønt dets suksess har også mye å gjøre med effektive statsinstitusjoner.

En forskjell mellom nasjonal og internasjonal handel er at produksjonsfaktorer som [[kapital]] og arbeidskraft er vanligvis langt mer mobilt innenfor et land enn på tvers av landene. Således er internasjonal handel hovedsakelig begrenset til handel med varer og tjenester, og bare i mindre grad i å handle med kapital, varer eller andre produksjonsfaktorer. 
[[Fil:Free Trade Areas.PNG|thumb|right|400px|Nåværende områder med frihandel.]]
=== Frihandel ===
* ''Se hovedartikkel, [[Frihandel]]''
Frihandel er en handelspolitikk som tillater handlende å handle på tvers av nasjonale grenser uten inngripen fra de respektive myndigheter, slik som [[toll]]restriksjoner og annet regelverk. Ifølge lov om komparativ nytte innebærer frihandel fordeler for handelspartnere.

Priser avspeiler etterspørsel og behov, og ved frihandel fastsettes prisene uten fare for [[Proteksjonisme|proteksjonistiske]] statlige prisjusteringer som «pristak» eller begrensning på varetilgang. Statlig innblanding kan både øke og minske prisen på varer og tjenester for både forbruker og produsent.

Priser kan reguleres av offentlige [[subsidie]]r, [[skatt]]er og [[toll]]avgifter, handelsbarrierer som importbegrensning, og handelsavtaler med [[NAFTA|North American Free Trade Agreement]] (NAFTA) og [[CAFTA|Central America Free Trade Agreement]] (CAFTA), som til tross for sine formelle titler ikke står for frihandel, samt enhver form for statling innblanding i markedet som resulterer i kunstige priser.

Frihandel innebærer:
* Handel med varer uten skatter og handelsbarrierer eller andre hindringer som begrenser, inkludert subsidier
* Fravær av forstyrrelser som skatter, subsidier, reguleringer eller lover som gir enkelte firmaer, produsenter eller andre faktorer særskilte fordeler.
* Fri tilgang til markeder.
* Fri tilgang til markedsinformasjon.
* Umuliggjøring av at enkelte firmaer kan forstyrre markedet ved at myndighetene gir makt i form av [[monopol]] eller [[oligopol]].
* Fri bevegelse av arbeidskraft mellom og innenfor nasjoner.
* Fri bevegelse av kapital mellom og innenfor nasjoner.

=== Proteksjonisme ===
* ''Se hovedartikkel, [[Proteksjonisme]]''
[[Fil:Cars parked on the pier in Barcelona 1997.jpg|right|thumb|Biler klare for eksport ved havnen i [[Barcelona]] i 1997.]]
Proteksjonisme er en økonomisk politikk som har til hensikt å begrense handelen mellom bestemte stater ved metoder som [[toll]] på importerte varer, restriktive importkvoter, og en rekke andre reguleringer fra myndighetene som er formet for tillate «rettferdig» konkurranse mellom importerte varer og varer som blir produsert innenlands. 

Proteksjonisme står i motsetning til [[frihandel]] hvor myndighetene ikke oppretter barrierer eller forsøke å begrense importen av utenlandske varer. Grunnen til at en nasjon innfører proteksjonisme på alle eller bestemte varer er å beskyte egen industri, slik [[USA]] forsøkte å gjøre i forhold til sin bilindustri.<ref>[http://www.guardian.co.uk/business/2009/feb/03/car-bailout-eu «EU threatens legal action over American car industry bail-out»], ''The Guardian.uk'' 3. februar 2009</ref><ref>[http://www.academon.com/Research-Paper-Protectionism-in-the-American-Automotive-Industry/100126 Protectionism in the American Automotive Industry], ''Academon.com'' 2003 (sammendrag)</ref> Problemet med proteksjonisme er at når andre stater blir stengt ute fra en nasjons marked kan de reagere ved å stenge denne nasjonen ute fra sine markeder, noe som igjen kan skade industrien til den respektive landet som først innførte proteksjonisme. 

I nyere år har proteksjonisme blitt bortimot likestilt med anti-globalisme. Begrepet benyttes hovedsakelig innenfor en kontekst hvor proteksjonisme viser til politikk som beskytter forretning, industri og arbeidere innenfor et land ved begrense eller regulere handel med andre nasjoner.

=== Rettferdig handel ===
* ''Se hovedartikkel, [[Rettferdig handel]]''
[[Image:Coffee beans being sorted and pulped.jpg|thumb|right|Sortering og fordeling av [[kaffe]]bønner ved «rettferdig handel»-[[kooperativ]] i [[Guatemala]].]]
Rettferdig handel er en bevegelse som krever at produsenten av en vare må sikre et minstemål av rettigheter for arbeidstakere, for deres miljø og sosiale standarder i produksjonen av varen, særskilt de som eksporteres fra [[u-land]] og til [[i-land]]. Grunnen er at rettighetene til arbeidstakere i mange [[utviklingsland]] og [[den tredje verden]] ikke blir ivaretatt av deres respektive lands myndigheter. 

De firmaene som kan smykke seg med betegnelsen at de driver rettferdig handel inngår at de frivillig tilslutter seg de forpliktelser som hever levestandarden til sine arbeidstakere selv om deres myndigheter ikke krever det av dem. Hva som er rettferdig handel, varierer mye, og kan strekke seg fra felles forbud mot varer som er produsert under [[slave]]lignende arbeid, eller [[barnearbeid]], og til minimal prisstøtte som kaffeimporten på [[1980-tallet]]. En del frivillige organisasjoner spiller også en rolle i å fremme rettferdige handelsstandarder ved å uavhengig overvåkning i overensstemmelse med kravene til merkelappen «rettferdig handel».