Redigerer Halvdan Svarte (avsnitt)

== Halvdanshaugene ==
'''[[Halvdanshaugen på Stein]]''', [[Hole kommune]], Ringerike.
Haugen er 55 m i diameter og 5,5 m høy. Arkeologiske prøveundersøkelser kan tyde på at haugen er anlagt en gang på 400-tallet, men det er også påvist dateringer fra vikingtiden; 700–900 evt. 

'''[[Halvdanshaugen på Tingelstad]]''', [[Gran kommune]], Hadeland.
Haugen ligger på Grimshaugen, en høyderygg på toppen av Tingelstadplatået, i dag inne på området til [[Hadeland Folkemuseum]]. Den er middels stor, med diameter 16 m, og 1,6 m høy. I 1789 skriver [[Christopher Hammer]] at den rommer en del av Halfdan Svartes legeme. Flere kilder utover på 1800-tallet beskriver haugen, og kommer til dels med opplysninger som ikke kan verifiseres fra sagalitteraturen. Haugen har ikke vært arkeologisk undersøkt.

'''[[Halvdanshaugen på Hovinsholm]]''' på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]], [[Ringsaker kommune]], Hedmark. 
Haugen ligger på [[Hovinsholmen|Holmen]] utenfor sørspissen av Helgøya, på det høyeste punktet. Den er 35 meter i diameter og seks meter høy, og er nå skjult av skog. Med åpent terreng har den sikkert vært et landemerke for store deler av Mjøsa. Haugen er første gang beskrevet av [[Gerhard Schøning]] i 1775, men da gjengir han tradisjon om at haugen var reist over Guttorm, sønn av [[Dale-Gudbrand]]. Han skal ifølge Heimskringla ha falt i et slag mot Halfdan Svarte på Helgøya. I 1816 grov eieren av Hovinsholm i haugen, og han skal da ha funnet tømmerstokker og store mengder menneskeknokler. Fra da skal konklusjonen ha vært at haugen er reist over Halfdan.

'''[[Halvdanshaugen på Hubred]]''', [[Hamar kommune]], Hedmark. 
Haugen er første gang nevnt av antikvar [[Nicolay Nicolaysen]] i 1877. Han nevner da at tradisjonen på stedet utpeker den som grav for en fjerdedel av Halfdan Svarte, men mener samtidig at dette nok er grunnløst. Senere har man konkludert med at haugen er en naturdannelse, og at den neppe inneholder noen grav.

'''[[Borrefunnet|Skipsgraven på Borrefeltet]]''', '''Horten kommune''', Vestfold. 
To av ynglingeættens konger, Øystein Halfdansson og [[Halvdan den milde|Halfdan Øysteinsson den milde og matille]], skal ifølge Heimskringla være begravd i Borrefeltet. I en av haugene ble det i 1852 funnet en rik, men dessverre svært ødelagt skipsbegravelse. I Brøggers gjennomgang av mulige halfdanshauger konkluderer han med at graven tidsmessig kunne passe med Halfdan Svarte. Dette er imidlertid imøtegått av [[Bjørn Myhre]] i sammenheng med hans undersøkelser på Borre på begynnelsen av 1990-tallet.{{tr}}