Redigerer Hallfred Vandrædaskald (avsnitt)

== Ulykkelig kjærlighet ==
En betydelig mengde kvad er blitt etterlatt som er tilegnet Hallfred, spesielt i ''Hallfreds saga'' og kongesagaene, men noen få mindre fragmenter er også sitert i Snorre Sturlassons lærebok i skaldekunsten, ''Skaldeskapermål'' (''Skáldskaparmál''). I sagaen om ham fortelles det om hans ulykkelige kjærlighet til Kolfinna, og det er sitert noen strofer om henne.

I sitt siste kvad skildrer han helvetesangst og frykt for sjelens frelse og angrer syndene sine. Dog kan det merkes at det Hallfred hovedsakelig anger er ikke sitt utenomekteskapelige forhold til elskerinnen Kolfinna, noe som var en stor synd i kirkens øyne, men at han hadde vært sleivkjeftet i diktningen. Kirkens syndbegrep stakk ikke dypt, og til tross for at Hallfred var kristen var han preget av tidlige tiders sed og skikk.<ref>Hjørdis J. Grove diskuterer syndbegrepet hos nordmenn i den første misjonsfasen [https://web.archive.org/web/20091020003234/http://geocities.com/Athens/Forum/1734/heden1.htm ''Frå heidenskap til kristendom – form eller overtyding?''] i lys av to motstridende syn, Edvard Bull og Fredrik Paasche.</ref>

Sagaen om Hallfred er tilbakevendende til hans til-og-fra-kjærlighetsforhold til Kolfinna, som starter med hans uforklarlige unnvikelse til å gifte seg med henne og siden hans aggressive strid med hennes ektemann når han kommer tilbake fra Norge. Sagaforfatteren lar den døde kong Olav Tryggvason komme til Hallfred i drømmene hans og råder ham til å avstå fra blodhevn, og i den andre drømmen råder ham til å kvede for banemannen [[Eirik Håkonsson|Eirik jarl]]. Det er altså Olav Tryggvason selv som løser den profesjonelle skaldens evige dilemma til tross for at kongen ikke hadde den samme mirakelvirkning som den andre norske misjonskongen, [[Olav den hellige]]. Dennes død på [[Slaget ved Stiklestad|Stiklestad]] skulle siden overskygge Olav Tryggvasons død ved Svolder.<ref>Whaley, Diana: «The “Conversion Verses” in Hallfreðar saga: Authentic Voice of a Reluctant Christian?» i ''Old Norse Myths, Literature and Society''. Redaktør Margaret Clunies Ross, sidene 234-257. 2003</ref>