Redigerer Halldis Moren Vesaas (avsnitt)

=== Barnebøker ===
[[Fil:Midtbo2.JPG|thumb|Fra Midtbø]]
Hun skrev fire barne- og ungdomsbøker i perioden 1935–1949: ''Du får gjera det, du'' (1935); ''Den grøne hatten'' (1938); ''Hildegunn''<ref>«''Hildegunn'' var i utgangspunktet gitt ut for voksne, men som mange ungpike- og ungdomsskildringer fra perioden ble den senere tatt opp i ungdomslitteraturen». Sitat fra  Birkeland. Vold. Risa. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005. ISBN 82-521-5933-8; s 234</ref> i (1942) og ''Tidleg på våren'' (1949). Alle fire bøkene foregår i et østnorsk bygdemiljø<ref>«Personar og hendingar varierer frå bok til bok, men livssyn og holdning til bygda og garden mer mykje godt det same». Sitat fra Gunvor Risa «Barnebokforfatteren» I: ''Halldis Moren Vesaas, festskrift til 80-årsdagen''. Aschehoug, 1987. ISBN 82-03-15750-5; s 85</ref>, med realistiske skildringer av barns livsvilkår i samtiden. Bøkene kan likevel ikke entydig båssettes til kategorien bygdeoppvekstbøker. Til det var de tidlig mer individorientert enn vanlig innenfor sjangeren.<ref>«Til det var de tidlig mer individorientert..»; setning lånt fra Birkeland/Vold/Risa; s 234</ref> Gjennomgående tematikk i de fire bøkene er  modning av [[selvfølelse]]n, utvikling av ansvarsfølelsen og forholdet til egen gård, bygdemiljøet og livsvalg.

Hovedpersonen Sigrid i ''Du får gjera det, du'' overtar farens drøm når faren dør. Hun skal dyrke opp jord og starte gartneri på hjemgården Åset. Boken er en dvelende skildring av det gode livet på gården og års- og livsrytmen der. Det kan ha interesse å se boka i lys av forfatterens biografi, med ekteskap, barn i vente og valget om å bosette seg på Midtbø.<ref>.. og dertil også i lys av ektemannen Tarjeis kjente roman ''Det store spelet'' (1934), som handler om et beslektet tema: Odelsguttens bevisste valg om å gå inn i livet og rytmen på slektsgården.</ref>

I ''Den grøne hatten'' er det et bredere innslag av sosiale spørsmål; selv om handlingen etter hvert beveger seg fra det sosiale til det moralske planet.<ref>Resonnementet lånt fra Risa; 1987; s 88</ref> Arne kommer fra en liten gård i Avdalen, og må arbeide som dreng på gården Storjordet i Kyrkjebygda samtidig som han går det siste skoleåret. Han gjennomgår et ''læreår''; som mobbeoffer på skolen, som vitne til den alkoholsvake storbondens vanskjøtsel, og ved en 5-årings brutalt tilfeldige død. Alt dette modner ham fram til en trassig kampvilje og etisk forpliktelse for å ta vare på heim og jord: 

{{Sitat|Ja, du skal få levebrødet ditt her! det kviskra mot han frå mold og gras, frå skogen utmed skigarden og frå dei gamle grå husa. Og mykje meir enn levebrødet skal du få! Berre vi får ''deg'', kreftene dine og kjærleiken din''|Fra ''Den grøne hatten'', side 114|}}

I romanen ''Hildegunn'' problematiserer Vesaas bildet hjemmet og bygda som idealtilstander. I noen henseende er det en tradisjonell skildring av bygdeungdommens møte med storby og hybelliv; i andre henseende skiller den seg ut med sin problematisering av kjærligheten og den tidlige erotikken<ref>«skiller den seg ut...»; sitat fra Birkeland/Risa/Vold; s 235</ref>; og med de avidylliserende skildringene av bygdesamfunnet.

Også i ''Tidleg på våren'' legger forfatteren vekt på et nyansert bilde av reelle menneskelige forhold og problemstillinger. Hovedpersonen  står i valget mellom byliv / utdanning og hjembygda, føler seg sviktet av faren og andre voksne, og kommer inn i en prosess hvor hun må ta ansvar for å utvikle modne, nyanserte relasjoner til menneskene rundt seg. Vesaas fikk [[Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur|departementets førstepris]] for boka. Samtidige kritikere la vekt på bokas etiske realisme.<ref>Krtikerne referert hos Risa, 1987</ref>

I en artikkel om bøkene<ref>Borghild Killingbergtrø. «Menneske og samfunn, tre barnebøker av Halldis Moren Vesaas» I: ''[[Norsk litterær årbok]]'', 1970; gjengitt fra s 124</ref> pekes det på at temaet i ''Den grøne hatten'' er knyttet til utvikling av personligheten, og det blir stilt opp etiske regler for hvordan et menneske bør være. Det samme gjelder ''Tidleg på våren'', men her retter det seg mer mot forholdene mellom menneskene: Behovet menneskene har for å tilgi og bli tilgitt.

Ved siden av disse fire bøkene utga hun i [[1970]] ''Gudefjellet'', en gjenfortelling av [[gresk mytologi]] for barn og unge. Boka framstår som ei bruksbok, muligens bestilt fra forlaget, eller avledet fra arbeidet med lesebøkene. Hennes eneste billedbok ''Det gode gåva, segna om [[Demeter]]'' (1987) står for seg selv i verket hennes. Dertil har hun også oversatt mer enn 30 billedbøker, de fleste for [[Samlaget]], der dattera [[Guri Vesaas]] var barnebokforlegger.

Vesaas skrev også barnehørespillene ''Barnetime'' (etter 1945), ''Med sjøkattar på storfiske'' (1947), ''Eit underleg funn'' (1948) og ''På den store vegen'' (1950). Ifølge Tilman Hartenstein <ref>i boka ''Det usynlige teatret: Radioteatrets historie'', Oslo 2001, s. 201,</ref> er de helt ukjent og borte fra arkivene.