Redigerer Hakekors (avsnitt)

=== Hakekorset og nasjonalsosialismen ===
[[Fil:Flag of Germany 1933.svg|thumb|Hakekors ble [[nazisme|nasjonalsosialismens]] hovedsymbol fra 1920. Det tyske nazistpartiet [[NSDAP]]s hakekorsflagg ble etter [[Machtergreifung|maktovertakelsen]] i 1933 [[Tysklands_flagg#Det_tredje_rike_1933–1945|tysk nasjonalflagg]] (enerådende fra [[Riksflaggloven]] i 1935) fram til nederlaget i [[andre verdenskrig]] og naziregimets sammenbrudd våren 1945.]]
[[File:Cf33137 960 Ja-vi-elsker-frihet MINUS-FEM Utstillingsfil symboler (Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum 2014, UiO - CC BY-SA 4.0).jpg|thumb|Nazisymboler som [[germansk nyhedenskap|nazistiske nyhedning]]er mente hadde røtter i eldgamle [[rune]]r og tegn fra en overlegen germansk kulturtradisjon skapt av [[arier]]e, en påstått hvit «herrerase»: hakekors, [[Irminsul|irminsul-søyle]], [[Odalrune|odal-rune]], [[solkors]], runen hagal, [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»|«viking-hakekors»]] og [[keltisk kors]].{{byline|type=Plansje|Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på [[Kulturhistorisk museum]] i 2014}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H12148, Nürnberg, Reichsparteitag.jpg|thumb|Symbolbruken i nazistenes militært oppbygde partiapparat, og siden i deres [[gleichschaltung|gjennomorganiserte]] ettpartistat, var svært omfattende. NSDAPs årlige landsstevner 1923–1938, «[[rikspartidag]]ene i [[Nürnberg]]», utviklet seg til spektakulære massemønstringer der [[militaristisk]]e opptog med hakekors på uniformer og faner skulle samle og inspirere deltakere og tilskuere.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv, [[Rikspartidag Stor-Tyskland|10. september 1938]]}}]]
{|
|[[Fil:98-animate.gif|thumb|left|Etter andre verdenskrig ble hakekorset et forhatt symbol i store deler av den vestlige verden og forbudt i Tyskland<ref name = "DW"/> og flere land. [[GIF|Filmsnutten]] viser [[USAs forsvar|amerikanernes]] sprengning av hakekorsdekor på [[Zeppelinfeltet]], et av nazistenes tribuneanlegg i Nürnberg, i 1945.]]
Tidlig i det tjuende århundret hevdet rasistiske nasjonalister i den tysk-folkelige [[Völkisch-bevegelsen|''Völkisch''-bevegelsen]] og «[[ariosof]]er» at hakekorset var et eldgammelt nordisk, [[germanerne|germansk]] og [[indoeuropeisk]] symbol med mystisk betydning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sporeland, K. | utgivelsesår = 1943 | tittel = Symboler | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kamban | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061507276 | side = }}</ref> Også Hitler oppfattet merket som symbol for «[[den ariske rase]]» og «det germanske  folk». Han valgte derfor dette som et kraftfullt og samlende propagandasymbol for det ferske tyske nazistpartiet [[NSDAP]], og for å markere seg tydeligere mot de [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistiske motstandernes]] [[Rødt_(farge)#politikk|røde]] faner. 

De paramilitære, nasjonalistiske  [[frikorps]]ene i Tyskland etter første verdenskrig benyttet hakekorsflagg allerede fra 1919.  Nazipartiet tok dem i bruk første gang sommeren 1920.<ref name="Min kamp 2 129"/> Hakekorset prydet [[Tysklands flagg|Tysklands nasjonalflagg]] fra [[Machtergreifung|nazistenes maktovertakelse]] i [[1933]] fram til regimets sammembrudd i [[1945]], først i tillegg til trikoloren i svart, hvitt og rødt fra [[Det tyske keiserriket]] 1871-1918, men etter [[Riksflaggloven]] av 15. september 1935 som det eneste tyske riksflagget. 

Tysk kultur har solide tradisjoner innen fag som [[heraldikk]], [[grafisk design]] og [[massekommunikasjon]], og sammenliknet med de tradisjonelle indiske svastikaene, ble NSDAPs partimerke behandlet som en moderne [[logo]] i partiets sentralregulerte [[propaganda]]. På [[armbind]], parti- og nasjonalflagg ble tegnet dreid 45 grader og plassert som en dynamisk, svart figur på hvit sirkelskive på en bakgrunn i rødt. Fargene [[rødt]], [[hvitt]] og [[svart]] var hentet fram fra [[Tysklands historie (1871–1918)|det tyske riksflagget]] før [[Weimarrepublikken]] valgte svart, rødt og gull som nasjonalfarger etter det tyske tapet i første verdenskrig. Fargene stammet fra flagget til  [[Det nordtyske forbund]] som [[Otto von Bismarck]] hadde konstruert på grunnlag av det svart-hvite prøyssiske og de rød-hvite flaggene for de tyske statene i nord, en trikolor som han tok i bruk som ''Reichsflagge'' i 1871.

Hitler hevdet i sitt kampskrift ''[[Mein Kampf]]'', som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt både utforming og farger. I bind to skrev han at fargene var hellige for ham som tysk soldat og dessuten estetisk tiltalende, og at en del utprøving måtte til før han fant passende plassering og tykkelse på merket.<ref name="Min kamp 2 129">{{ Kilde bok | forfatter = Hitler, Adolf (1889-1945) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Min kamp | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808103 | side = 129}}</ref> Han ga fargene ny betydning, idet han skrev at rødfargen uttrykte den underliggende [[sosialisme|sosiale tanken]], mens det hvite stod for nasjonalistisk orientering, og det svarte hakekorset var den ariske rases emblem og uttrykk for «''skapende arbeid som i seg selv alltid vil være antisemittisk''».<Ref>[https://gutenberg.net.au/ebooks02/0200601.txt ''Mein Kampf'', engelsk oversettelse, ''Gutenberg project]</ref><ref>Robert Gellately: ''Lenin, Stalin og Hitler'' (s. 137), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8</ref>

Hakekorset ble brukt i en mengde sammenhenger som dekor og kjennetegn i Tyskland, og spredt som ideologisk symbol gjennom propaganda og moderne massemedier. I 1935 bestemte Hitler at [[det tredje rikes riksvåpen]] skulle være det samme som partimerket: en nydesignet «tysk ørn» med rette vinger og klørne om en eikekrans med et hakekors i midten. Emblemet viste en stilisert utgave av den tradisjonelle ''Reichsadler'' («riksørnen»), en heraldisk, romersk-inspirert [[flakt ørn]]. Siden kom en lang rekke varianter av parti- og nasjonalsymbolet, i form av «partiørn» for nazistiske, ofte paramilitære organisasjoner i ettpartistaten, og som «riksørn» for den sivile og militære statsmakten. All bruk ble kontrollert av den totalitære nazistaten. 

Etter naziregimets sammenbrudd våren 1945, ble hakekors som politisk symbol forbudt i flere land, ikke minst i Tyskland, der bruk av alle «anti-konstitusjonelle» symboler fortsatt er ulovlig. Dette omfatter nazitegn som [[hitlerhilsen]], hakekorsørn og [[SS-runer]], men også [[KPD]]-emblemet og [[IS]]-merket.<ref name = "DW">[https://amp.dw.com/en/germanys-confusing-rules-on-swastikas-and-nazi-symbols/a-45063547 ''Deutsche Welle'': ''Germany's confusing rules on swastikas and Nazi symbols'']</ref> I Norge er hakekors tillatt, men kan stoppes som en rasistisk hatytring.<ref>[https://filternyheter.no/nei-hakekors-er-ikke-forbudt-i-norge-dette-kan-likevel-straffes/ Filter Nyheter 2018: «Nei, hakekors er ikke forbudt i Norge. Dette kan likevel straffes»]</ref>
[[Fil:National Socialist Movement Rally US Capitol.jpg|thumb|Bildet viser nasjonalsosialister i ''National Socialist Movement'' (NSM), en høyreekstrem [[hvit makt]]-gruppe i USA grunnlagt i 1974, med egne flagg som kombinerer hakekors med elementer og kryss fra [[stjernebanneret]] og «[[sørstatsfanen]]», utenfor [[Kongressen (USA)|Kongressen]] i [[2008]].]]
Hakekorset er i dag «nynazistenes»  hovedsymbol. Det vekker sterke følelser blant tilhengere og motstandere, og har også blitt brukt av [[motorsykkelgjeng]]er, [[punk]]ere og andre motkulturelle grupper for å provosere det etablerte samfunnet og markere et «lovløst» opprør. Symbolet har en slående gjenkjennelig grafisk form, en velkjent politisk og kulturhistorisk betydning, og en emosjonell ladning som spenner fra fascinasjon til avsky. Derfor er hakekors også flittig brukt som et effektivt visuelt signal i moderne [[populærkultur]] og i markedsføringen av bøker, filmer og andre kommersielle kulturprodukter som handler om nazister og andre verdenskrig. 
|}