Redigerer Hafez (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:Hafeziyeh 0457.JPG|thumb|upright|Dagens gravminne]]
Et gravminne ble reist allerede i 1453, omgitt av en hage. Et nytt gravmausoleum ble reist i 1773, og revet i 1899. Dagens minne fra 1931 er tegnet av den franske arkitekten [[André Godard]].

Hāfez' poesi brukes i billedkunst, [[kalligrafi]] og musikk. I persisk tradisjonell musikk synges Hafez' dikt til ulike slag- og strykeinstrumenter.

Briten William Jones oversatte Hafez til latin, gresk, fransk og engelsk i 1771, og ble med det den første som introduserte ham for et vestlig publikum. [[Goethe]] ble på slutten av sitt liv sterkt grepet av Hafez, og utga i 1819, 72 år gammel, diktsamlingen ''West-Östlicher Divan'' som var inspirert av persisk litteratur. Goethes innsats førte til flere tyske oversettelser, og både [[Schubert]] og [[Strauss]] skrev musikk til enkelte av diktene. [[Nietzsche]], [[Walt Whitman]] og [[Ralph Waldo Emerson]] lot seg også inspirere.<ref>Dette avsnittet er basert på oversetternes forord i ''I vinens speil''.</ref>

Den første norske oversettelsen var én ghazal hos Seippel i 1912, deretter 23 ghazaler i ''Hafiz av Shiraz'' av [[Bjarne Aagaard]] i 1927 («Boken sier nok mest om Aagaards forestillinger om det gamle Persia, og boken bør forbigås i stillhet i dag»<ref name="ft"/>). Johannes Gjerdåker gjendiktet 6 ghazaler i 1978, Thiesen og Kittelsen oversatte 23 dikt i 2003 og Vahdat/Hillestad utga i 2010 et utvalg på 100 dikt i samlingen ''[[I vinens speil]]''.<ref name="ft"/>