Redigerer Hades (avsnitt)

== Jødisk-kristne Hades ==
I ''[[Septuaginta]]'', den tidlige greske oversettelsen av [[den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) er «Hades» den generelle oversettelsen for ''[[Sheol]]'' eller ''Sjeol'' ([[hebraisk]]: {{Hebraisk|שְׁאוֹל}}, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», som betegnelse på [[dødsrike]]t. Det samme er tilfelle med betegnelsen hos andre [[Jøder|jødiske]] forfattere i [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske verden]] som [[Josefus]], [[Filon]] og andre som skrev på gresk eller ble oversatt til gresk.

I den greske versjonen av et uklart jødisk-kristent verk kjent som ''[[Tredje Baruk]]'' (aldri betraktet som autorisert av noen gruppe), er «Hades» beskrevet som et mørkt, slangelignende monster eller [[drage]] som drikker store mengder av vann fra havet hver dag, og er 200 ''plethra'' (20 000 greske fot, 6&nbsp;km) lang.
Som andre jødiske boklærde på 100-tallet e.Kr. benyttet også [[Tidlig kristendom|tidlige kristne]] det greske ordet «Hades» for å oversette det hebraiske ordet ''Sheol''. Således, i ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 2:27<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/hFw+sUh6F+uHCvRsAvt9N6dvKLP+9/mnt+tj2WmU17n ''Apostlenes gjerninger'' 2:27]; dette kommer ikke til uttrykk i den moderne norske oversettelsen hvor frasen lyder «For du skal ikke la min sjel bli i dødsriket»</ref> ble den hebraiske frasen i salme 16:10 «For du skal ikke la min sjel bli i Hades»<ref>[http://www.biblegateway.com/passage/?search=Psalm+16%3A10&version=ESV Psalm 16:10 (English Standard Version)]</ref> Død og Hades er gjentatte ganger assosiert i ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i [[Det nye testamente]].<ref>Nettbibelen: ''Johannes’ åpenbaring'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6BD6zDuxil4dEnW3Pjmes5NQXdMnFYdo1EPyIjxA8R7XqlxW8RQ== 1:18]; [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6BD6zDuy6fCc5CfbhmnNLYTsM10+QkTURdkgt14vReNTKUje0GvBZYRU46s1+ 20:13–14], «Hades» er naturlig nok oversatt som «dødsriket» i moderne norske utgaver.</ref>

[[Det nye testamente]] brukte det greske ordet «Haders» for å referere til boligen til de døde, et skyggelignende eksistens glemt av de levende (jf. ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 2:31; ''[[Johannes’ åpenbaring]]'' 20:13). Kun et avsnitt beskriver «Hades» som et plaget sted, fortellingen om den rike mann og [[Lasarus]] i ''[[Evangeliet etter Lukas|Lukasevangeliet]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0KAg+02uYLgffo4IDQvrOCfZglX2u2WI/DT5PiPzgPoe ''Lukasevangeliet'' 16:19-31]</ref> Her framstiller [[Jesus]] en ond mann som lider de brennende kvaler i «Hades», som i moderne norsk oversettelse heter «i dødsriket, hvor han var i pine», og et sted som står i kontrast til «Abrahams fang», og hvor det er umulig å bevege seg fra det ene sted og til det andre. Denne [[lignelse]] kan reflektere et overveiende ''intertestamentalt'' (tiden mellom det gamle og Det nye testamente) [[Jødedom|jødisk]] syn på «hades» eller ''sheol'' som inneholdt adskilte avdelinger for de onde på den ene siden og de rettmessige på den andre.<ref>Evangelical Alliance Commission on Unity and Truth among Evangelicals (2000): ''The Nature of Hell''. Acute, Paternoster (London).</ref> I ''Johannes’ åpenbaring'' 20:13-14<ref>Nettbibelen: ''Johannes’ åpenbaring'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6BD6zDuy6fCc5CfbhmnNLYTsM10+QpP/9eEravHMfgKUyTJwD9arkaTse+Ivn 20:13-14]</ref> er «hades» eller dødsriket i seg selv «kastet i ildsjøen».

På [[latin]] kunne Hades bli oversatt som ''[[Purgatorium]]'', noe som ga ''Purgatory'' ([[skjærsilden]]) på [[engelsk]], etter [[1200-tallet]],<ref>Hahn, Scott & Suprenant, Leon red. (1998 ): Catholic for a Reason, Emmaus Road Publishing, Inc., kapittel ved Curtis Martin, s. 294-295</ref> men ingen moderne engelsk oversettelse, som på norsk, knytter Hades til denne betegnelsen.