Redigerer Haakon VII (avsnitt)

== Kongevalget ==
=== Prins Carl blir kong Haakon ===
[[File:Stemmesedler ja og nei (til prins Carl kong Haakon VII) fra den norske folkeavstemningen om monarki 12. og 13. november 1905. Yes or No, Norwegian referendum on monarchy (utstilling i Nasjonalbiblioteket 2021) IMG 8949.jpg|thumb|left|Stemmesedler med ''ja'' og ''nei'' (til prins Carl) fra den norske [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemningen om monarki 12. og 13. november 1905]].]]
[[Christian Michelsen]] og [[Jørgen Løvland]] begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med [[unionsoppløsningen]] 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|Carl]] til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble. Prins Carl var dermed klar til å bli konge av Norge. Likevel forlangte han, gjennom den danske utenriksminister [[Frederik Raben-Levetzau]], en [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|folkeavstemning]] for å forsikre seg om at folket ønsket hans kandidatur. Dette var ikke nødvendigvis i regjeringens interesse, men den gikk med på det. Avstemningen ble holdt 12. og 13. november. Resultatet viste et klart flertall for regjeringens ønske om å tilby tronen til prins Carl. Ettersom valget ble klart avgjort, sendte [[stortingspresident]] [[Carl Berner]] den [[18. november]] en formell forespørsel til prins Carl om han ønsket å bli norsk konge. Prinsen aksepterte samme kveld og kunngjorde i et 55 ord langt telegram fra København til Stortingets president, at han tok navnet [[Håkon|Haakon]] og at hans sønn prins Alexander fikk navnet [[Olav]].

=== Stortingets deputasjon ===
[[Fil:Norwegian_delegation_20_November_1905_at_Amalienborg.jpg|thumb|left|[[Christian IX av Danmark|Kong Christian IX]] tar imot [[Stortinget]]s deputasjon på [[Amalienborg]] den [[20. november]] [[1905]] og gir sitt samtykke til valget av prins Carl til Norges konge.{{Byline|1=[[Paul Fischer]]|type=Oljemaleri|2=[[1905]]}}]] 
Om formiddagen den [[20. november]] [[1905]] hadde en stor folkemengde samlet seg utenfor Kong Haakon og dronning Mauds bolig i Kong Georgs Palé i Bredgade. De som hadde samlet seg, hilste kongeparet når de viste seg i vinduet, og istemte «[[Ja, vi elsker]]». Snart ankom den norske deputasjonen til audiens hos kongen og dronningen i Christian VIIs Palé på [[Amalienborg]]. Komitéens ordfører, [[Carl Berner|stortingspresident Berner]], overbrakte en hilsen og lykkeønskning fra det norske folk, og uttalte folkets ønsker om et lykkelig samarbeid.

Kong Haakon svarte følgende:

{{sitat|Hr. Storthingspræsident, mine Herrer. Den første Hilsen fra Repræsentanterne for det norske Folk, som ved sin enstemmige Storthingsbeslutning den [[18. november|18. November]] har valgt mig til sin Konge, har rørt mig dybt. Folket har herved vist mig en Tillid, som jeg forstaar at paaskjønne, og som jeg haaber stadig maa voxe sig stærkere, efterhaanden som det lærer min Hustru og mig at kjende. Som det vil være Dem, mine Herrer, bekjendt, var det paa mit Forlangende, at den netop afsluttede [[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge|Folkeafstemning]] fandt Sted. Jeg vilde have Sikkerhed for, at det var et Folk og ikke et Parti, som ønskede mig til Konge, da min Opgave fremfor alt bør være at samle, ikke splitte. Mit Liv vil jeg hellige Norges Vel, og det er min Hustrus og mit inderlige Ønske, at det Folk, der har valgt os, vil enigt samarbeide og stræbe frem imod dette store Maal, og med fuld Fortrøstning kan jeg da som mit [[Norske monarkers valgspråk|Valgsprog]] tage:'' [[Alt for Norge|ALT FOR NORGE]]}}

=== Kong Haakon kommer til Norge ===
[[File:Vilhelm Arnesen - Kongeskibet Dannebrog i Skagerrak 25.11 1905.png|thumb|left|Det danske [[kongeskip]]et [[«Dannebrog»]] i [[Skagerrak]] på vei fra København til Norge [[25. november]] [[1905]].{{byline|maler=[[Vilhelm Arnesen]]|dato=[[1906]]|type=Maleri}}]]

Den [[23. november]] [[1905]] forlot kong Haakon og hans familie København om bord på det danske [[kongeskip]]et, hjuldamperen [[«Dannebrog»]]. To dager senere, den [[25. november]], byttet han i [[Oscarsborg festning]] til det norske [[orlogsfartøy]]et [[KS «Heimdal» (1892)|Heimdal]] som brakte kongen den siste strekningen fra [[Drøbak]] til [[Kristiania]], hvor han ble høytidelig mottatt av [[Norges statsminister|statsminister]] [[Christian Michelsen]] på havnen. To dager senere, den 27. november, avla han ed som norsk konge.

[[File:Queen Maud and King Haakon VII, 1906 crop.jpg|thumb|left|Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og [[dronning Maud]] iført [[kronregalier]] og kroningskåper av [[Hermelin (pels)|hermelin]] og rød [[fløyel]]. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i [[Stiftsgården]] etter [[kroning]]en i [[Nidarosdomen]] [[22. juni]] [[1906]].{{Foto|[[Peder O. Aune]] / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Kong Haakon og dronning Maud ble [[Salving|salvet]] og [[Kroning|kronet]] av [[biskop]] [[Vilhelm Andreas Wexelsen]] under en høytidelig seremoni i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]] [[22. juni]] [[1906]]. Som følge av strykningen av kroningsparagrafen fra grunnloven i 1908, var dette den siste kroningen av en norsk monark. Etter kroningen mottok kong Haakon og dronning Maud [[Kongsseteren]] i gave fra det norske folk.