Redigerer Høy- og senmiddelalder i Norge (avsnitt)

==Kalmarunionen==
{{utdypende|Kalmarunionen}}
Kalmarunionen var en [[personalunion]] mellom Norge, Sverige og Danmark som varte fra [[1397]] til [[1523]].
Unionen tjente som en motvekt mot økende tysk innflytelse og [[hanseatene]]s økonomiske makt. Hansaen ønsket fri ferdsel gjennom [[Øresund]], Nordens viktigste knutepunkt. Dette var det mest sannsynlig at de fikk med ulike konger på hver side av stredet, og hansaen ønsket derfor ikke én sterk unionskonge fordi de fryktet det betydde for høye [[toll]]satser.<ref name="NH_Orning_makt" />

===Dronning Margrete===
[[Fil:Dronning Margretes valgbrev av 2. februar 1388.tif|thumb|Brevet hvor [[det norske riksrådet]] velger [[Margrete I|Margrete]] til dronning den 2. februar 1388. Riksarkivet. Brevet er en del av [[Norges dokumentarv]]]]
Det var Margrete som først fikk i stand en personalunion mellom Norge og Danmark ved at hennes og Håkons sønn, [[Olav IV Håkonsson]] ble konge i begge rikene. Da Olav døde i [[1387]] ble Margrete først anerkjent som regent av Danmark og året etter av Norge.
Strid i [[Sverige]] mellom kong [[Albrekt av Mecklenburg]] og deler av [[adel]]en førte til at Margrete også ble valgt til regent av Sverige. Dermed var hele Norden samlet i en union.

Margrete greide også å få gjennomslag for at arverekkefølgen til de skandinaviske kongerikene nå skulle regnes fra henne. Siden hennes eneste sønn var død, valgte hun sin grandnevø, søsteren [[Ingeborg Valdemarsdatter|Ingeborgs]] dattersønn [[Erik av Pommern]], som sin etterfølger. Da Kalmarunionen ble inngått i 1397 var det med Erik som konge, men Margrete var den reelle regenten frem til hun døde i [[1412]].<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «[http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/makt-og-politikk/1010-kalmarunionen.html Kalmarunionen]». Hentet 1. des. 2016</ref>

=== Sverige bryter ut ===
Danmark var i begynnelsen av unionstiden det sterkeste riket i Norden, men utover [[1400-tallet]] ble Sverige en rival. De kom stadig med egne kandidater når det var kongevalg, selv om det endte med at den danske kandidaten vant. Kong [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] ville slå ned det svenske opprøret en gang for alle. Han beseiret Sverige i krig og bad de fremste svenske stormennene til [[gjestebud]] i [[Stockholm]] høsten [[1521]]. Christian henrettet 90 av dem og brente likene på torget. Denne hendelsen, kalt [[Stockholms blodbad]], førte ikke til at svenskene underordnet seg, slik Christian hadde håpet. Svenskene brøt derimot ut av unionen og valgte [[Gustav Vasa]] til konge.<ref name="NH_Orning_lydrike">Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «[http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/makt-og-politikk/1011-norge-blir-et-lydrike.html Norge blir et lydrike]». Hentet 1. des. 2016</ref>