Redigerer Høvik (avsnitt)

=== 1800-tallet ===

I 1855 ble Høvikstranden solgt til briten Thomas Graham Smyth. Han etablerte en glassblåserhytte som skulle produsere flasker, men måtte etter kort tid legge ned på bakgrunn av den dårlige kvaliteten på glasset.  Etter noen år med skiftende eierforhold kjøpte familiene Berg og Tandberg Høvik Glassverk i 1862. De nye eierne drev fra før [[Biri Glassverk|Biri]], [[Hurdal Glassverk|Hurdal]] og [[Hadeland Glassverk|Hadeland glassverk]]. Først i 1871 begynte de igjen flaskeproduksjon på Høvik Verk.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Kulturhistorisk stedsanalyse - Høvik Verk - Veritas - områderegulering|etternavn = Magnesen|fornavn = Gro|utgiver = Bærum kommune|dato = 19. mai 2011|isbn = |utgivelsessted = Bærum|sider = 10 - 18|kapittel = |url = https://www.baerum.kommune.no/Documents/Natur%20og%20idrett_dokumenter/Planer%20og%20rapporter/Rapporter/H%C3%B8vik_verk_kulturhistorisk_stedsanalyse_2011_GRM.pdf|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150203182543/https://www.baerum.kommune.no/Documents/Natur%20og%20idrett_dokumenter/Planer%20og%20rapporter/Rapporter/H%C3%B8vik_verk_kulturhistorisk_stedsanalyse_2011_GRM.pdf|arkivdato = 2015-02-03}}</ref>

To av Berg-brødrene, Nils og Harald, var nå eiere av [[Høvik Verk]] og bosatte seg i en tilhørende villa. Nils fikk ansvar for driften av verket, mens Harald hadde ansvar for glassverkenes lager i Kristiania. Dette magasinet utviklet han til å bli [[Christiania Glasmagasin]].<ref name=":3">{{Kilde www|url = http://www.industrimuseum.no/hovik|tittel = Høvik verk|forfattere = Industrimuseum|dato = 03.02.2015|forlag = Norsk Teknisk Museum|besøksdato = 2015-02-03|arkiv-dato = 2015-02-03|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150203184238/http://www.industrimuseum.no/hovik|url-status=død}}</ref>

Høvik Verk besto nå av to glasshytter drevet av ca. 120 arbeidere som bodde på Høvik. I 1874 ble det bygget en tredje glasshytte for produksjonen av lampeglass.<ref name=":3" />

Etter en brann i 1875 ble verket bygget opp på nytt. Denne gangen satset Berg-brødrene for fullt på lamper. Året etter ble Høvik Lampefabrikk etablert.

Lampene produsert på Høvik Verk ble solgt i Christiania Glasmagasin. I utgangspunktet var lampene kopiert fra moderne utenlandske eksempler. Men fra 1900 begynte verket å samarbeide med designere og arkitekter og produserte egne design.<ref name=":3" /> 

Fra 1865 ble en [[dampskip]]brygge på Høvikstranden tegnet inn på kart over Høvik. Transport av varer og folk foregikk delvis sjøveien og delvis med hest og vogn. Veitransporten gikk hovedsakelig til Kristiania og senere til Høvik stasjon. Høvik stasjon på Drammensbanen ble opprettet 1. mai 1874. Frem til 1884, da togene også fikk stoppe på Stabekk, var Høvik den eneste stasjonen på strekningen mellom [[Lysaker]] og [[Sandvika]].<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel = Hun ser familiens livsverk forsvinne når Høvik stasjon bygges om|avis = Budstikka|url = http://www.budstikka.no/nyheter/hun-ser-familiens-livsverk-forsvinne-nar-hovik-stasjon-bygges-om-1.7837139|dato = 08.04.2013|side = }}</ref>

Utvidelsen av verket førte til at flere arbeiderboliger ble oppført, blant annet på Svartodden og på Glassverksåsen. Arbeiderboligene var hovedsakelig flermannsboliger med én eller to etasjer. Hver leilighet bestod av et rom og kjøkken. Enkelte arbeidere leide seg også inn i private boliger utenfor verksområdet.<ref name=":1" />

Det ble bygget en ny verkseierbolig som ble tegnet av arkitekt [[Harald Olsen]], som stod ferdig i 1892. Denne ble kalt ”slottet”.<ref name=":1" />