Redigerer Hærmaur (avsnitt)

==Levevis==
[[Fil:Eciton burchellii.JPG|thumb|left|300px|''Eciton burchellii'' på jakt etter mat]]
Noen hærmaur veksler mellom en stasjonær fase, hvor de kan bygge et midlertidig reir eller bol – og en nomadisk fase, hvor de oppholder seg i en slags bivuakk bare i den tiden de ikke er på jakt. Faseskiftet kan skje regelmessig eller mer uregelmessig, avhengig av arten.

De fleste artene av hærmaur fører et underjordisk liv, og generelt er disse artenes biologi lite kjent.<ref>Berghoff m.fl. 2002, s. 5</ref>. De mest kjente – til dels berømte – artene marsjerer i skogbunnen eller hjemsøker trær og busker. Både i Afrika og i tropisk Amerika finnes arter som kan gå på husbesøk. Selv griser og andre husdyr kan bli drept hvis de ikke slippes løs, men noen steder hilses maurene velkommen fordi de rensker huset for kakerlakker, mus osv. Og i løpet av noen timer forsvinner maurene. En ''Anomma''-arbeider kan løpe i 4&nbsp;cm/s, men kolonnene beveger seg langsommere.

En ''Dorylus''-kolonne kan rykke fremover med ca. 0,02&nbsp;km/t. (Wilson 1974) Forestillinger om hurtiggående hærmaur<ref name="cracked.com">http://www.cracked.com/article_15816_the-5-most-horrifying-bugs-in-world.html</ref> synes altså ikke å ha rot i virkeligheten.

Mange arter er aktive om dagen, mens f.eks. hærmaur i slekten ''Leptogenys'' er nattaktive<ref name="ripley.si.edu">Maschwitz, U., Steghaus-Kovac, S., Gaube, R. & Hänel, H. 1989: A South East Asian ponerine ant of the genus Leptogenys with army ant life habits. Behavioral Ecology and Sociobiology 24: 305-316 [1989.]; http://ripley.si.edu/ent/nmnhtypedb/images/pdfs/4433.pdf</ref>. Mange arter foretar bare én jakt i løpet av dagen (eller natten); enkelte foretar to eller tre.

Koloniene varierer mye i størrelse mellom artene. ''Leptogenys''-artene i Sørøst-Asia ser ikke ut til å danne samfunn på mer enn 50&nbsp;000 individer<ref name="ripley.si.edu"/>, mens samfunnene til enkelte ''Dorylus''-arter kan bli på over 20&nbsp;mill og er blant de største insektsamfunn vi kjenner.

===Hærmaurene marsjerer ikke alene===
De fleste av de mest kjente hærmaurene marsjerer i tette kolonner, ofte med soldater på fløyene. Bl.a. ''Eciton burchelli'' gjennomfører masseangrepene i vifteform. (Wilson 1974, s. 58). Maurene marsjerer ikke alene. I kolonnene finnes ulike arter av maurkopier, med et hærmaur-lignende utseende som kan skremme enkelte insektetende dyr ([[mimikry]]). Som mange andre maur holder hærmaurene seg ofte med ulike [[maurgjester]], dvs. insekter som blir passet på eller iallfall tolerert av maurene. Noen av disse går selv; andre blir båret av arbeiderne. Og i utkanten av kolonnene finnes ofte fugler som delikaterer seg på de smådyrene som blir skremt vekk av de fremrykkende maurene.

===Ernæring===
Hærmaurene er rovdyr. Føden for de fleste av dem består hovedsakelig av insekter og andre leddyr. Enkelte har spesialisert seg på f.eks. andre maur, [[termitter]], [[tusenben]] eller [[skolopendere]] – eller de foretrekker å plyndre [[stikkeveps|vepsebol]] for larver og pupper. Andre spiser det de treffer på der de kommer marsjerende – også [[øgler]], [[slanger]], [[frosk]] osv. De som jakter i trærne kan ta egg og unger i fuglereir. Flyvende, hoppende og hurtiggående dyr kommer seg som regel unna. Noen [[snegler]] klarer seg dels ved hjelp av det harde skallet, dels med store mengder slim. I trærne kan noen [[edderkopp]]er og [[sommerfugler|sommerfugllarver]] redde seg ved å slippe seg ned i en silketråd til maurene har dratt sin vei. Enkelte [[biller]] stoler på det harde skallet. Hvis maurene angriper vepsebol (noe hærmaur ikke er alene om), kan stikkeveps i underfamilien Vespinae sette seg kraftig til motverge. De kan prøve å tette igjen inngangen til bolet med kroppen, eller forsøke å drepe eller bære vekk inntrengerne. Likevel klarer vepsene sjelden å slå tilbake angrepet. Andre stikkeveps rømmer bolet – likeså enkelte maur, som også kan prøve å redde med seg larver og pupper.