Redigerer Hærfugl (avsnitt)

== Atferd ==
[[File:Huppe fasciée MHNT ZOO 2010 11 161 Ouzouer-sur-Trézée.jpg|miniatyr|Egg etter hærfugl ([[Frankrike]]), som ikke [[hekking|hekker]] i [[Norge]].{{byline|Didier Descouens, 2015}}]]
I den nordlige utbredelse er arten [[trekkfugl]], mens den lenger sør for det meste regnes som en delvis trekkfugl og av og til som [[standfugl]], avhengig av utbredelsesområdet.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Nominatformen overvintrer i [[Afrika]] sør for [[Sahara]], sørover til [[Kenya]]. Fugler som holder til i [[Nordvest-Afrika]] og på [[Kanariøyene]], i [[Israel]] og på [[Den arabiske halvøy]], er mer stedbundne enn nominatformen ellers er. Det gjelder også for fugler av underarten ''major'' som har tilhold i [[Egypt]] og [[Nord-Sudan]].

Flukten er uforutsigbar og arten kan minne om en svær [[sommerfugl]] når den flyr. Den går på rundt på bakken som en [[stær]].

Arten har en flat og forholdsvis mekanisk kallelyd, som også har gitt opphav til det engelske navnet på arten – ''Common Hoopoe''. Den støter ut strofer med 2–4 noters serier av «hoo-poo» eller «hoo-poo-poo» og «uup-uup» eller «uup-uup-uup-uup», som den ofte repeterer med noen sekunders mellomrom. Det hevdes at lyden har en rekkevidde på 800 m. Kalleropene blir av og til assistert av noen hese hissende lyder, som kan komme i uregulære serier. I tillegg er det registrert at fuglene kan ha «huk»-lignende kallerop under flukt.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/>

Hærfuglen tilbringer mye tid på bakken, på jakt etter større insekter (sjelden større enn nebbets lengde) og larver på bakkenivå.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Denne dietten kan ha vært blant grunnene til at hærfuglen er listet opp som en «uren» fugl i [[det gamle testamente]].

Arten er normalt en [[monogami|monogam]], solitær (hekker parvis alene) og [[territorium|territorial]] hekkefugl, men det er kjent at enkelte hanner kan lure seg inn på en annens [[territorium]] og pare seg med hunnen.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Omkring 10 % av avkommet har derfor en annen far.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Hjemmeområdene utgjør normalt {{nowrap|20–70 [[hektar]]}}, men noen steder (som i Israel) kan redene ligge tettere (ned mot {{nowrap|70 m}} fra hverandre). [[Fuglerede|Redet]] legges til et hult [[tre]], i en vegg, en gammel bygning, ei klippe eller på andre egnede hule steder, fra nær bakkenivået og opp {{nowrap|40 m}} over dette. Arten kan bruke samme rede gjennom flere sesonger.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/>

Arten legger til ulike tider i sin utbredelse. Typisk 4–7 egg i tropiske og subtropiske områder og 5–8 egg i [[den palearktiske sone]].<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Et merkelig mutualistisk forhold mellom hærfugl og antibiotika-produserende bakterier har blitt foreslått som årsaken til at noen groper eggskallene ser ut til å gi fuglene økt hekkesuksess.<ref name="de Juana (2016)"/> Det er hunnen som samler inn disse bakteriene og tilfører dem som et sekret.<ref name="de Juana (2016)"/> Hærfugler er i stand til å sprute avføring på inntrengere, og redet er ofte illeluktende og fullt av [[avføring]], som en del av forsvarverket mot rovdyr.