Redigerer Håkon Håkonsson (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:Håkonshallen 1.jpg|thumb|left|[[Håkonshallen]] i [[Bergen]] er et av de bevarte byggene fra Norges gullalder under Håkon Håkonsson.]]
Norske historikere har hatt svært ulike syn på Håkon Håkonssons regjeringstid. På [[19. århundre|1800-tallet]], da nasjonsbygging var et viktig mål for historikerne, ble Håkon sett som den mektige kongen som avsluttet borgerkrigene, og regjerte over det største norske riket noensinne. [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] er representativ for dette synet. Tidlig på [[20. århundre|1900-tallet]] kom en reaksjon mot dette synet. Håkon ble nå betraktet som en uviktig og gjennomsnittlig mann, som tilfeldigvis var konge da det var gode tider for det norske kongedømmet. Dette var først og fremst synet til historikere som [[Halvdan Koht]], som med sin [[historisk materialisme|historiske materialisme]] gjerne toner ned betydningen til enkeltpersoner i forhold til større historiske og økonomiske prosesser. Koht, og mange andre historikere, vurderte dessuten Håkon opp mot Skule Bårdsson, og valgte side i denne 700 år gamle konflikten. Sammenlignet med sin farfar, kong Sverre, var Håkon opplagt ikke en mann av de samme dimensjoner. [[Sverre Steen]] påpeker at Håkon heller ikke hadde en slik biograf som farfaren hadde hatt. Håkons biograf var [[Snorre]]s brorsønn [[Sturla Tordsson]] som aldri hadde møtt kong Håkon; han måtte bygge på andres ord og dokumentene i kongens brevkiste. Dermed kunne det ikke bli den samme medopplevelsen i hans saga. I tillegg måtte Tordsson veie opp sin oppdragsgivers far, kong Håkon, mot [[Margrete Skulesdatter|dronningens]] far, Skule jarl. Han kunne vanskelig fremheve den ene på bekostning av den andre. Skule jarl står nok Tordssons hjerte nærmest, mens Håkon blir en fjernere, konvensjonelt skildret kongeskikkelse. [[Ibsen]]s ''[[Kongsemnerne]]'' omtaler heller ikke hva kong Håkon utrettet på de 25 årene han regjerte etter at Skule jarl var borte.<ref>Sverre Steen: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 73), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>

I nyere tid har [[Sverre Bagge]] pekt på at det meste av det vi vet om både Håkon og Sverre, kommer fra sagaene deres, som er å betrakte som offisielle biografier. Derfor vet vi ikke mer om deres karakter og personlighet enn det sagaforfatterne har valgt å fortelle. Dette kommer igjen an på hva som har vært forfatternes mål med sagaene. En sammenligning mellom Sverre og Håkon blir derfor lite meningsfylt.<ref name=Amundsen16>{{Kilde www|forfatter=Amundsen, Bård|tittel=Hvem var babyen som ble fraktet over fjellet?|url=http://forskning.no/historie-samfunn/2016/02/hvem-var-haakon-haakonsson|utgiver=forskning.no|dato=12. februar 2016|besøksdato=2016-09-03}}</ref>

Det som er klart er at Håkon ble født inn i et samfunn som var herjet av krig, væpnete bander og krigsherrer, og døde som den ubestridelige herskeren over et stort og internasjonalt respektert kongedømme, der kongemakten helt klart hadde blitt styrket. Håkon mottok sendemenn og utvekslet gaver med herskere så langt borte som [[Tunisia|Tunis]], [[Novgorod]] og [[Castilla]]. Ved hoffet hans ble høvisk ridder-litteratur fra kontinentet og bibelske fortellinger oversatt til [[norrønt språk]]. Han sto for flere større byggeprosjekter i stein, noe som var kostbart i Norge på denne tiden. Han fikk blant annet bygget [[Håkonshallen]] i [[kongsgård]]en på Holmen i Bergen. Håkon sto også for større lovarbeider, blant annet ble [[blodhevn]] forbudt.