Redigerer
Gymnasion
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Historisk utvikling === [[Fil:Philosopher2.JPG|thumb|En [[herma]]isk skulptur av en eldre mann, antatt å være en leder av et gymnasion. [[Ai-Khanoum]], [[Afghanistan]], 100-tallet f.Kr.]] Den antikke greske gymnasion ble snart et sted for mer enn fysiske kroppsøvingene. Denne utviklingen oppsto via den greske anerkjennelsen for det sterke forholdet mellom atleter, [[utdannelse]] og [[helse]]. Tilsvarende ble gymnasion forbundet med utdannelse på den ene siden og [[medisin]] på den andre siden. Fysisk trening og bevarelse av helse og styrke ble det viktigste delen av barns tidligste utdannelse. Med uttak for tiden viet skriving og musikk, ble utdannelsen av unge menn utelukkende gitt ved gymnasion, hvor den bevisste hensikten ikke var kun for fysisk undervisning, men også for instruksjoner i moral og etikk. Da elevene ble eldre ble uformelle samtaler og andre former for sosiale aktiviteter vel så viktig som systematisk disiplin. Ettersom gymnasia var det fremste stedet hvor ungdom samlet seg, ble de hyppig besøkt av lærere, særlig filosofer.<ref name="Collier's">[http://en.wikisource.org/wiki/Collier's_New_Encyclopedia_(1921)/Gymnasium «Gymnasium»]. ''Collier's New Encyclopedia''. 1921.</ref> [[Filosof]]er og [[Sofistene|sofister]] hadde ofte samlinger for ha samtaler og forelesninger og institusjonen ble således et samlingssted for de som var interessert i mindre strukturerte intellektuelle beskjeftigelser i tillegg til de som benyttet det som et treningssted for fysiske øvelser. I [[Athen]] var det tre store offentlige gymnasia: [[Platons Akademi|Akademi]], [[Lykeion]] og [[Kynosarges]],<ref name="Collier's"/><ref>Burnet, John (1924): ''Plato's Euthyphro, Apology of Socrates, and Crito'', Oxford: Clarendon. s. 7.</ref> hver av dem dedikert til en guddom og disses statuer preget institusjonene. Hver av de tre var berømte for tilknytningen til en filosofiskole.<ref>''The Oxford Companion to Classical Literature'', 2. utg., s. 257.</ref> [[Kynisme|Kynikerne]], tilhengerne av [[Antisthenes]], opprettet Kynosarges.<ref>''The Oxford Companion to Classical Literature'', s. 164, 165.</ref> [[Platon]] grunnla skolen som samlet seg ved Akademi, og etter at denne skolen ble navngitt, gjorde det gymnasion berømt i hundrevis av år;<ref>Martin, T. (2000): ''Ancient Greece'', Yale University. s. 179</ref> og Platons elev Aristotles grunnla Lykeion. [[Platon]] betraktet [[gymnastikk]] som vesentlig del av utdannelsen,<ref>Platon: ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' iii. og deler av ''Lovene''</ref> og i henhold til ham var det sofisten [[Prodikos]] som første pekte på forbindelsen mellom gymnastikk og helse. Etter å ha funnet gymnastiske øvelser som fordelaktige for hans egen svake konstitusjon, formulerte Prodikos en metode som ble generelt akseptert og ble deretter forbedret av [[Hippokrates]]. [[Galen]]os la også stor vektlegging på skikkelig og hyppig bruk av kroppsøvinger. Gjennom hele den medisinske litteraturen i [[antikken]] ble særlige fysiske øvelser forordnet for særskilte sykdommer og lidelser, noe som viste hvilken grad grekerne betraktet at generell helse og fysisk aktivitet var sammenknyttet. Den samme forbindelsen er også den dag i dag fremmet av eksperter og medisinere.<ref>[http://www.cdc.gov/NCCDPHP/SGR/mm.htm ''1996 Surgeon General's Report on Physical Activity and Health'']. ''NCCDPHP''. 1996. S/N 017-023-00196-5. «Fact Sheet: The Link Between Physical Activity and Morbidity and Mortality»</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon