Redigerer Gutasagaen (avsnitt)

== Mytisk begynnelse ==

Gutasagaens første kapittel, selv om sagaen opprinnelig ikke hadde en kapittelinndeling, utgjør den mest [[myte|mytiske]] delen og utgjør en sagntradisjon av svært høy alder. Lignende sagn finnes også i andre germanske områder. Sagaen starter slik:

:Gotland ble først funnet av en mann som het Tjalver. Da var Gotland så fortrollet at det om dagene sank og om nettene sto oppe. Men denne mannen bar først ild til landet og siden sank det aldri.

:Denne Tjalvar hadde en sønn som Havde og Havdes hustru het Hvitstjerne. Disse to var de første som bodde på Gotland. Første natten de sov sammen drømte hun en drøm. Det var som om tre ormer var slynget sammen om hennes barm, og syntes for henne som om de krøp ut av barmen hennes. Denne drømmen fortalte hun for Havde, sin mann. Han tydet den slik

::''Alt er bundet i ringer''
::''Bebygget land skal dette være''
::''Og vi skal få tre sønner.''

:Dem ga han navn før de var født:

::''Gute skal eie Gotland
::''Graip skal den andre hete
::''Og Gunnfjaun den tredje.

:De delte siden Gotland i tre deler, slik at Graip, den eldste fikk den nordligste tredelingen, Gute den midterste og Gunnfjaun, den yngste, den sydligste.

:Fra disse tre øket siden folket på Gotland så mye under en lang tid at landet kunne ikke fø dem alle...

=== De øvrige fortellingene ===

Sagaen forteller videre om utvandringen via Trosborgen, Fårö og Dagö inntil de kommer til [[Hellas]], og det er en lokal variant av et populær sagnmotiv.

Andre kapittel omhandler Gotlands innlemmelse innenfor [[Sveariket]]. Mot 60 mark [[sølv]] fikk gotlendingene handel- og tollfrihet i Sveariket samt løfte om beskyttelse og hjelp ved behov. Ifølge Snorre Sturlasson ble Gotland før [[900-tallet]] angrepet av et norsk hærtog, noe som kan ha framskyndet denne avgjørelsen.

[[Fil:Gotland olavkors.jpg|thumb|300 px|right|På S:t Olafsholm på Gotland står det i dag et enkelt kors til minne om Olav den hellige. I bakgrunnen vindmøller.]]Tredje kapittel omhandler [[Olav den hellige]]s besøk på Gotland. Dette skal ha skjedd da kongen flyktet fra Norge i [[1029]] og til sin svoger, den 25 år eldre kong [[Jaroslav den vise]] i [[Russland]]. Ifølge [[Snorre Sturlason]] hadde en tidligere norske konge, [[Olav Tryggvason]], vært på sydlige Gotland og herjet, men når Olav Haraldsson går i land på nordlige delen går det fredelig for seg. I tradisjonen har han fått hovedrollen for kristningen av øya. Beboerne og kongen utveksler gaver og siden fikk Olav status som vernehelgen for Gotland, og hver eneste av de mange kirkene der hadde et olavsalter. Den dag i dag står et kors og et lite kapell på det sted hvor han gikk i land, nevnt som Åkergarn i Hellvi, en havn den gang, og som nå heter S:t Olafsholm.

Gotlands kristning utdypes i kapittelet deretter. En del av beboerne verget seg mot fremmede guder og brente kirkene ned: «Der bygde han en annen kirke. Denne kirken ville landet også brenne. Da gikk han selv opp på kirken og sa ‘Vil dere brenne den, da skal dere brenne meg med denne kirken.’ Det er denne kirken som er gjenfunnet.»