Redigerer Gustave Courbet (avsnitt)

== Skandaler og opprør ==
[[Fil:Courbet LAtelier du peintre.jpg|thumb|''Malerens Atelier'' (1855), [[Musée d'Orsay|Musee d'Orsay]]]]
[[Fil:Gustave Courbet - Le Sommeil (1866), Paris, Petit Palais.jpg|thumb|right|''De sovende'']]
[[Fil:Origin-of-the-World.jpg|thumb|''[[L'Origine du monde|Verdens opprinnelse]]'' (1866) [[Musée d'Orsay|Musee d'Orsay]]]]

Courbet var hele livet en notorisk opprører mot det bestående og den etablerte smak. I [[1853]] stilte han ut maleriet ''Baderne'' på Salongen, en fremstilling av badende kvinner uten forsøk på idealisering eller forskjønning av kvinnekroppen. Maleriet ble en skandale blant pariserne, og politiet truet med å fjerne bildet fra utstillingen.

Til [[Verdensutstillingen i Paris 1855]] malte Courbet på oppdrag bildet ''[[Malerens atelier (Courbet)|Malerens atelier]]''. (Den fulle tittelen er ''Malerens atelier: En virkelig allegori som beskriver syv år av mitt kunstneriske liv''.) Bildet ble avvist av utstillingsarrangøren, noe som førte til at Courbet fikk bygget sin egen utstillingshall vis-à-vis den offisielle utstillingshallen på Verdensutstillingen. Der viste han ''Malerens atelier'' som en protest mot kunst-etablissementet. Dette var første gang en kunstner arrangerte sin egen offentlige visning av sitt arbeid, i prinsippet la dette grunnen for en helt ny måte å stille ut kunst på. Fremfor alt ble Salongens enerådende posisjon i institusjonaliseringen av kunsten for første gang utfordret gjennom Courbets radikale handling.

De neste årene malte Courbet mindre kontroversielle bilder, landskaper og portretter, som gjorde ham til en populær kunstner i sin samtid. Hans serie med havmotiver fra denne tiden var med på å legge grunnen for den senere [[impresjonisme|impresjonistiske]] kunsten. I [[1860]] kom han igjen på banen med mer utfordrende motiver, blant annet en fremstilling av berusede prester som ble refusert selv på [[De Refusertes Salong]] (Salon des refusés). 
Videre fulgte flere malerier med et erotisk og nærmest pornografisk snitt, som ''Verdens Opprinnelse'' i [[1866]] – en utilslørt studie av det kvinnelige kjønnsorgan – og ''De Sovende'' fra samme år: to nakne, sovende kvinner i het omfavnelse. Bildene ble nektet vist offentlig, og forsterket Courbets rykte som en radikal skikkelse i fransk offentlighet.

=== Courbet som politisk aktør ===
I [[1870]] ble Courbet tildelt den franske æresmedaljen av keiser [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]], men han nektet å motta den. Dette gjorde ham svært populær blant folket i et Frankrike som var kastet ut i kaos og politisk krise under [[den fransk-prøyssiske krig]]en. Etter nederlaget mot prøysserne gjorde befolkningen opprør mot keiseren, og Napoleon måtte flykte til [[England]]. Det franske keiserdømmet gikk i oppløsning, og i en kort periode ble landet styrt av radikale [[sosialisme|sosialister]] som fortsatte å kjempe mot prøysserne som beleiret Paris, og byen ble erklært som en selvstendig enhet ([[Pariskommunen]]). 

Courbet inntok nå for alvor en politisk rolle, og han ble valgt både til president i det franske kunstnerforbundet, og til byråd i Pariskommunen. Han tok initiativet til å rive [[Place Vendôme|Vendôme-søylen]], en 40 meter høy [[søyle]] med statuen av [[Napoléon Bonaparte|Napoleon Bonaparte]] på toppen – selve symbolet på keiserimperiet i Paris. Etter at Pariskommunen var slått ned i mai [[1871]], ble Courbet arrestert og dømt til seks måneders fengselsstraff for sin deltakelse i opprøret. Da han slapp ut fra soningen, ble han også idømt erstatningskrav på over 200 000 franc for gjenreisningen av Vendôme-søylen, en svimlende sum i datidens valuta. Courbet verken kunne eller ville betale denne summen, og i juli [[1873]] flyktet han til [[Sveits]] for å unngå videre straffeforfølgelse. Han levde i politisk eksil i Sveits i over fire år, alt mens han ble stadig mer svekket av sykdom og en tiltagende alkoholisme. Da han døde nyttårsaften 1877, gikk dette ubemerket hen i Frankrike.