Redigerer Gustav Vasas galeiflåte (avsnitt)

== Johan IIIs galeiflåte ==
Den svenske galeibyggingen opphørte brått etter Gustav Vasas død, og galeiflåten ble meget raskt redusert fra 26 stykker til bare seks i året 1568.

Johan III rustet ut en galeiflåte med et byggeprogram for krig mot [[Russland]] mens det var våpenhvile mellom svenskene og russerne fra 1583 til 1590. I 1590 hadde Johan III den fjerde største galeiflåten i Europa etter [[Spania]], [[Det osmanske riket]] og [[Venezia]] med omkring 30 galeier. Svenskekongen hadde gått inn i krig mot den russiske tsaren [[Ivan den grusomme]] om herredømme over det nordlige [[Baltikum]] i året 1570, og skulle forsøke å utvide sitt territorium mot [[Ladoga]] i nord og [[Ingermanland]] i sør. Krigen brøt ut på nytt den 6. januar 1590, og en russisk hær klarte å gjenerobre vestre Ingermanland og nådde byen Narva i løpet av vinteren.

Alle svenske galeier ble overført til Finland i 1590-91, men kunne ikke få en avgjørende virkning i krigens løp. Det russiske angrepet mot Narva hadde tvunget svenskene tilbake på defensiven, og de planlagte operasjoner på elven Neva og innsjøen Ladoga uteble. Johan III ble syk og døde senere i 1592, det siste året med krigshandlinger. De svenske forberedelsene som hadde kostet så mye, kom ikke til nytte, og vinterkrigens påkjenninger under det russiske angrepet og «Kalla vintertåget» med 12&nbsp;000 soldater mot [[Novgorod]] rammet moralen på begge sider.

Mens fredsforhandlingene vedvarte i årene 1592 til 1595, var galeiene fremdeles på sine baser i det finske landet langs Finskebukten. Siden da ble disse ikke mer omtalt. Om mulig var de svenske galeiene i året 1590 en kortsiktig opprustning ment for kortvarige bruk for å gi sine styrker amfibisk kapasitet. Det er trolig at de fleste galeiene i Johan IIIs flåte var bygd av [[furu]] fremfor [[eik]], og dermed forsvant relativt hurtig ut av bildet. Ingen av galeiene fra året 1590 var nevnt på flåtelistene fra året 1599.

Den svenske galeien i Johan IIIs galeiflåten var formodentlig av den samme type som Gustav Vasas galei, men opplysninger om bestykningen på noen av de større er bevart. De større galeiene var like stor som disse i 1700-tallet med 20 til 22 par årer og fem mann ved hver åre, dermed en robesetning på 200 til 220 soldater.