Redigerer Gustav V av Sverige (avsnitt)

=== Tiden fram til Borggårdstalen: kongen og den politiske rollen ===
[[Fil:Gustav V speaks in 1914.jpg|thumb|300px|[[Borggårdstalen]] forårsaket en politisk krise som førte til at [[Regjeringen Staaff II|Regjeringen Staaff]] gikk av.]]
Den 8. desember 1907 etterfulgte Gustav V sin far som Sveriges konge. På eget initiativ meddelte han at han som første svenske monark ikke skulle [[Kroning|krones]]. Kong Gustav ble den siste monarken i Sverige med åpen politisk makt, og hans regjeringstid var preget av omfattende samfunnsendringer, tekniske oppfinnelser og nye vitenskapelige oppdagelser, noe som skapte et helt nytt verdensbilde og en ny rolle for monarken. 

Det turbulente storstreiksåret 1909, da for øvrig den første flygningen i Sverige fant sted, hadde kong Gustav statsbesøk av det russiske storfyrsteparet, noe som gav bekymringer, da enkelte sosialister anså dem som et ettertraktet mål. Kong Gustav hadde imidlertid gått på samme skole som socialdemokraternas leder, [[Hjalmar Branting]], og forholdet dem imellom var kjennetegnet av gjensidig respekt. For å få slutt på streiken kalte kong Gustav til seg begge partene, [[Hjalmar von Sydow]] for arbeidsgiverne og [[Herman Lindqvist]] for de streikende arbeidstakerne, og ba dem i rikets navn om å bli enige. Motsetningene mot venstre var ikke over med dette; i 1911 gikk [[Karl Staaff]] mot [[Arvid Lindman]]s, [[sveriges riksdag|riksdagens]] og kongens beslutning om å bygge en [[Panserskip|panserbåt]], noe som til slutt ble løst gjennom en nasjonal innsamling av [[Svenska pansarbåtsföreningen]].

Konflikten med venstreregjeringen eskalerte med det såkalte [[bondetoget]] i 1914, og kongens [[borggårdstalen|borggårdstale]], der kongen motsatte seg den nedrustningspolitikken som Karl Staaffs venstreliberale regjering sto bak. Som en følge av hendelsen, gikk regjeringen Staaff av, ettersom han mente at han først burde være informert om talen. Denne talen er en av Sveriges mest berømte i moderne tid.