Redigerer Gustaf de Laval (avsnitt)

=== Gustaf de Lavals mange oppfinnelser === 
[[Fil:Alfa Laval separator reklam.jpg|miniatyr|150px|Reklame fra tidlig 1900-tall som viser hvordan separering av melk kan skje uten store anstrengelser med Lavals [[separator]].]]
[[Fil:De Laval turbine wheel (Heat Engines, 1913).jpg|miniatyr|150px|Gustaf de Lavals turbin. Et antall dyser blåser damp med høyt trykk tangensielt mot turbinhjulets skovler.]]

I 1877 Laval flyttet til Stockholm for å utvikle og produsere separatoren han arbeidet med. Han begynte der i kompaniskap med ingeniøren og forretningsmannen Oscar Lamm for å videreutvikle og masseprodusere separatorer basert på oppfinnelsen.<ref name="riks" />

I løpet av sin levetid fikk Gustaf de Laval opprettet 93 svenske patenter og startet hele 37 ulike selskaper, inkludert AB Separator som startet i 1883 og i dag er kjent som [[Alfa Laval]].<ref name="entrep">{{Kilde www| url =http://företagsamheten.se/Entreprenorer/Entreprenorer/Gustaf-de-Laval/ | tittel =Genial uppfinnare - katastrofal företagare | besøksdato =31. oktober 2014 | utgiver = företagsamheten.se | arkivdato =}}</ref>

Hans ni år patent på ''sentrifugalseparatoren'' fikk han den 20. desember 1878.<ref>En håndskrevet dokument som beskriver et patent på en separator registrert i Finland i november 1881 signert Gustaf de Laval, se [http://v3.espacenet.com/publicationDetails/biblio?CC=FI&NR=182A&KC=A&FT=D&date=18810211&DB=EPODOC&locale=se_se Patentdata hos Espacenet]{{Død lenke}}</ref> og året som fulgte vant denne oppfinnelsen førstepremien på utstillinger i London, Flensburg, Kristianstad, Haarlem, Manchester og Bielefeld. En separator koste da 450 svenske kroner, og kunne skumme femti liter melk per time. Laval solgte rettighetene til separatoren til Oscar Lamm d.y. maskinselskap i Stockholm. 

[[Fil:Last 3 F-16's Twenthe Airbase 4th june 07 (6933059480).jpg|miniatyr|150px|Dysen bak på [[jetmotor]]en til et jagerfly, en oppfinnelse som opprinnelig er gjort av Gustav de Laval.]]

I tillegg til separatoren stod Laval bak oppfinnelsen av en dampturbin bygget på impulsprinsippet, denne fikk han patent på i 1893, og AB de Laval Steam Turbine ble stiftet samme år. Sammen med den britiske ingeniøren [[Charles Algernon Parsons]] (1854-1931),<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/444719/Sir-Charles-Algernon-Parsons Sir Charles Algernon Parsons]; Encyclopædia Britannica</ref> regnes Laval for å være den opprinnelige oppfinneren av dampturbinen.<ref name="smil">{{Cite book|page= 62| title=Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867-1914 and Their Lasting Impact|author= [[Vaclav Smil]] |isbn= 0-19-516874-7 |url=http://books.google.com/books?id=w3Mh7qQRM-IC&pg=PA71&lpg=PA71&dq=Transformer+coltman+1988&ct=result#PPA64,M1|accessdate=2009-01-03|year=2005|publisher=Oxford University Press}}</ref> I 1890 konstruerte han en dyse for dannelse av gasstrømning med stor hastighet. Det grunnleggende prinsippet er kjent som ''de Laval-dysen'', og ble brukt i dampturbinen han fant opp noen år senere. Dysen har form som et [[timeglass]]. Prinsippet går ut på at dampen ekspanderer fra sitt inngangstrykk ved begynnelsen av dysen og sluttrykk ved utgangen. Dette gjør at hastigheten til dampen er meget stor når den forlater dysen. Turbinhjulet må arbeide med høy periferihastighet og dermed svært høyt turtall (30 000-40 000 o/min<ref name="TM" />). Prinsippet ga utgangspunktet for flere store vanskeligheter, blant annet vibrasjon i akslingen. Dette ble løst med oppfinnelsen av et fjæringssystem. Det var også nødvendig å utvikle gear for å redusere hastigheten for å drive [[pumpe]]r eller [[generator]]er. En ulempe med denne turbinen var at ytelsen ikke kom over 500 hk.<ref name="riks" /> 

Charles Algernon Parsons arbeidet med dampturbiner helt uavhengig av Laval. Han bygget sin dampturbin på reaksjonsprinsippet, og sørget samtidig for lavere hastigheter. Hans turbin var dermed bedre egnet for meget store ytelser, i størrelsesorden flere [[MW]].<ref name="smil" />
For øvrige brukes de Laval-dysen fortsatt som en viktig komponent i blant annet i dampturbiner, rakettmotorer og supersoniske jetmotorer.<ref name="TM" />

Blant andre oppfinnelser som Laval stod bak omfatter den såkalte ''laktokriten'' for bestemmelse av fettinnholdet i melk, en metode for gjeninnføring av billig fett i [[skummet melk]], [[melkemaskin]]en, og en maskin for kontinuerlig [[Kinne|kjerning]].<ref name="riks" />

Noen år etter at Laval fant opp sin dampturbin kom brødrene Birger og Frederick Ljungstrøm med en ny og forbedret utgave. Brødrene Ljungstrøm hadde hatt sin yrkeskarriere hos Laval, og deres turbin ble mye brukt der det var nødvendig med enheter med stor effekt for å drive elektriske generatorer. Denne kle kjent som Ljungstrømturbinen. Den grunnleggende ideen hadde Birger Ljungstrøm hatt helt siden 1844.