Redigerer Gustaf Retzius (avsnitt)

==== Innsats som fysisk antropolog ====
Som faren arbeidet Gustaf Retzius innen den spesialretning av sammenlignende anatomi viet mennesket kalt [[Fysisk antropologi|fysisk (alternativt somatisk) antropologi]]. Anders Retzius' store innsats som antropolog var, som en av flere forskere fra og med 1830-årene, å problematisere antagelser om den «hvite», «europeiske» [[rase]] som enhetlig. Sønnen Gustaf skulle vie sitt liv til å forsvare farens forskning. Anders Retzius innførte [[breddeindeks|skalleindeks]] som et klassifikasjonsverktøy, dels av menneskeheten i allmennhet, men fremfor alt for å tillate seg å lage distinksjoner mellom forskjellige europeiske folk og nasjoner.

Det innebar at europeernes formodede interna jamlikhet ble satt spørsmål ved, og at de på sett og vis ble behandlet slik som ikke-europeiske folk, skjønt uten at deres relative overlegenhet over disse ble betvilt. Det lå også implisitt i Anders Retzius' forskning at ettersom kraniet var en tilstrekkelig stabil del av anatomien for å duge til klassifisering, så var raser stabile over tid, det vil si grunnforutsetningen for både klassifikasjon og rangorden. Dessuten plasserte Anders Retzius, om enn tentativt, sine formodede egne forfedre høyere enn øvrige europeere. På den andre side skrev han at «även de lägsta vildar äro 'våra bröder'».<ref>Claes Theliander, [http://www.vitterhetsakad.se/fornvannen/pdf/2006/fornv2006_287_rec.pdf recension]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i ''[[Fornvännen]]'' 101 (2006) av [[Maja Hagerman]], ''Det rena landet. Om konsten att uppfinna sina förfäder.'' Stockholm 2006.</ref>

Anders Retzius, og senere sønnen Gustaf, var opptatt av å formulere sin forskning og sine resultater på et nivå utenfor de stridigheter om slaveri og kolonialisme som antropologien var dypt opptatt av. Det er en årsak til den tørre og deskriptive karakter deres antropologiske publikasjoner normalt har. Det var en tilpasning til et forskningsklima, godt kjent med de langtrekkende og kontroversielle implikasjoner av de egne resultater.

Gustaf Retzius tok i hovedsak over farens program for sin egen antropologi. Ambisjonen å la naturvitenskapen besvare historiske spørsmål lå til grunn for hans  studier både av svenske fornkranier ''Crania Suecica antiqua'' (1899) og den vitenskapelige bearbeidelse av [[Svenska Sällskapet för Antropologi och Geografi]]s prosjekt å måle to årsklasser av vernepliktige, ca 45.000 individer, i ''Crania Suecia'' (1902), sammen med vennen og kollegaen professoren i anatomi i Lund, [[Carl Magnus Fürst]].