Redigerer Gudbrandsdalslågen (avsnitt)

== Historie ==
Lågen helt nord til Lesja og vest til Skjåk har trolig vært utnyttet til tømmerfløting fra 1700-tallet, lenger nede i dalen ble trolig fløting tatt i bruk tidligere. Sideelvene ble også utnyttet til fløting. I hovedelven ble det organisert fellesfløting. På Losna ble tømmer også slept med båt. Fløting pågikk til ut på 1960-tallet. Fløtingen skjedde ved vårflommen, på Lesja ofte tidlig i mai. Det foregikk også fløting i sideelver som Otta.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høgbrenna, Audun | utgivelsesår = 1999 | tittel = Tømmerfløyting i Gudbrandsdalen | isbn = 8291375119 | utgivelsessted = [Lesja] | forlag = Snøhetta forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504030 | side = }} </ref>
[[File:Nord-Sel Gudbrandsdalen - NB MS G4 0899.jpg|thumb|Utsikt sør mot Selsmyrene fra Nord-Sel <small>foto:[[Marhinius Skøien]], ca 1900</small>]]
På Lesja rant Lågen til ut på 1800-tallet gjennom noen grunne innsjøer, [[Lesjavatna]], som ble tappet ned for å vinne jordbruksland.<ref>Jordhøy, Per: Lesjaleirene gjennom 130 år. Oslo : Norges vassdrags- og energiverk, Natur- og landskapsavdelingen, 1989.</ref> På 1700–1800-tallet ble Lågen demmet opp grus og stein fraktet av sideelven [[Ula (elv)|Ula]]. Under [[Storofsen]] skal Lågen ha blitt flyttet helt til motsatt (vestre) side av dalen. De store, flate Selsmyrene mellom [[Selsverket]] og [[Nord-Sel]] ble da stadig mer stående under vann og området ble forsumpet. Det var frykt for at Selsmyrene skulle bli helt omdannet til innsjø om ikke grusmassene i Ula ble stanset.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Flomsikring i 200 år|etternavn=Andersen|fornavn=Bård|utgiver=[[Norges vassdrags- og energiverk]]|år=1996|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I 1878–1879 ble det satt opp en dam i Ula for å hindre grusmassene å nå Lågen. Materialsamledammen ble oppført i [[tørrmur]] på fjell i en høyde på 10,35 m, dammen skulle være i stand til å fange 167.000 m<sup>3</sup> materiale (dammen ble forhøyet med 1 m i 1925).<ref name=":0" /> 

Senere (i årene 1910–1931) ble Lågens elveleie senket slik at Selsmyrene ble tørrere. Ved anlegg av [[Dovrebanen|jernbanen Otta-Dombås]] var det ønskelig å legge Lågens løp ved vestre dalside mer mot øst forbi Selsverket og Ulas utløp. Omleggingen og senkningen av elveleiet ble utført av jernbanen 1910–1914, denne senkningen av elveleiet var 0,5 m mindre enn planlagt. I årene 1927–1931 senket derfor NVE løpet ytterligere, og det ble da tatt ut 67000 m<sup>3</sup> hard grus. Ulas utløp ble samtidig sikret med en bunnterskel på 4,6 m høyde og 36 m bredde.<ref name=":0" /> 

I 1945 ble tysk anleggsutstyr tatt i bruk i arbeidet med flomsikring av Selsmyrene og tyske krigsfanger fungerte til dels som læremestre. Vassdragsvesenets forbygningsavdelings første gravemaskin ble tatt i bruk på Selsmyrene. Opp til 600 tyske krigsfanger arbeidet på kanaliserings- og forbygningsarbeidet på Selsmyrene. Den tørrlagte jorden er en blanding av myrjord og finsand som er velegnet for korndyrking. Den giftige [[Selsnepe|selsnepen]] (som har navnet fra Selsmyrene<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/selsnepe|tittel=selsnepe – Store norske leksikon|besøksdato=2016-08-25}}</ref>) er borte og Selsmyrene er omgjort til omkring 5000 dekar matjord.<ref name=":0" />

Store deler av Selsmyrene ble satt under vann av «[[Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)|Vesleofsen]]» i 1995.<ref>{{Kilde www|url=http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=77|tittel=:: FLOMMER - Gudbrandsdalslågen - Vil du vite mer ::|besøksdato=2016-08-24|verk=www.flommer.no|arkiv-dato=2015-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150209073725/http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=77|url-status=yes}}</ref>