Redigerer Grytdalen naturreservat (Telemark) (avsnitt)

==Naturforhold i øvrige deler av Drangedal kommune==
Mye av informasjonen i dette kapittelet stammer fra tidligere herredskogsmester Harald Lone, gjengitt i Blindheim og Gaarder (1999). Sørøst i kommunen, rundt innsjøen [[Toke]], er det et vidstrakt, småkupert skoglandskap med store arealer under 300 moh. Boreonemoral blandingsskog karakteriserer denne delen av kommunen. Nord- og nordvest i kommunen er det mer storskala topografi med innslag av snaufjell over 800 moh. Indre og høyereliggende deler av kommunen ligger i sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone. Kommunen har store skogarealer, en glissen bosetning og har en kronglete topografi. Muligens har disse aspektene gjort at skogen i Drangedal har vært mindre påvirket her enn mange andre steder. Gjennomhogster på 1600- og 1700-tallet har trolig fjernet det meste av urskogsnære miljøer. Kullbrenning på 1700- og 1800-tallet hadde stor lokal betydning i ytre deler av Drangedal, men trolig ikke så langt inn som Øvre [[Tørdal]] og Grytdalen-området. Store hogster fra 1870 til 1930 har nådd fram til mange utilgjengelige deler av kommunen og disse driftene reduserte arealet av gjenværende urskogsområder ytterligere. Siden 1950 har flateskogbruket vært rådende driftsform. Selv om skogen i stor grad er fragmentert av denne hogstformen, gjør en klimatisk gunstig beliggenhet kombinert med til dels vanskelige driftsforhold at potensialet for biologisk interessant skog i Drangedal kommune likevel er meget stort (Blindheim og Gaarder 1999).