Redigerer Grisekrigen av 1859 (avsnitt)

== Løsning ==
Da nyhetene om krisen nådde [[Washington]] og [[London]] ble myndighetspersoner fra begge nasjoner sjokkerte og tok grep for å roe ned den potensielle eksplosive internasjonale konflikten.<ref name="historicalpark"> [http://www.nps.gov/sajh/historyculture/the-pig-war.htm «The Pig War»], ''San Juan Island National Historical Park''. National Park Service.</ref>

I september sendte [[USAs president|den amerikanske president]] [[James Buchanan]] general [[Winfield Scott]] med den britiske [[Det britiske imperiet|koloniguvernøren]] James Douglas med oppdrag å løse den voksende krisen.<ref name="National_Park_Service"/><ref name="Woodbury"/> Det var i beste interesse for USA da innenrikspolitiske spenninger var økende som snart kulminerte i [[Den amerikanske borgerkrig|borgerkrig]].<ref name="Woodbury"/> Scott hadde tidligere roet to andre grensetvister mellom de to nasjonene på slutten av [[1830-tallet]]. Han ankom San Juans i oktober og begynte forhandlingene med Douglas.<ref name="historicalpark"/>

Som et resultat av forhandlingene ble begge sider enige om å beholde en felles militær okkupasjon av øya inntil en endelig avgjørelse kunne bli oppnådd, men reduserte den militære tilstedeværelsen til ikke mer enn 100 menn hver.<ref name="National_Park_Service"/> Den «engelske leiren» ble etablert ved kysten, med enkel tilgang på forsyninger, mens den «amerikanske leiren» ble plassert i nordenden av San Juan-øya på en høy, forblåst slette, velegnet for eventuell artilleriskyts mot skip.<ref name="Woodbury"/> 

I løpet av årene med felles militær okkupasjon, hadde de små britiske og amerikanske enhetene på San Juan-øya et felles sosialt liv i all vennskapelighet, og besøkte hverandres leirer for å feire hverandres respektive [[nasjonaldag]]er. Den hevdes at den største trusselen mot freden på øya i løpet av disse årene var «de store mengdene med [[alkohol]] som var tilgjengelig.»<ref> Streeter, Anne P. (2012): [https://books.google.no/books?id=CvnVx2raMPEC&pg=PA409&dq=%22the+large+amounts+of+alcohol+available%22&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=%22the%20large%20amounts%20of%20alcohol%20available%22&f=false ''Joseph S. Harris and the U.S. Northwest Boundary Survey, 1857-1861''], Trafford Publishing, s. 409</ref>

[[Fil:San Juan Island NHP Eng Camp.JPG|thumb|Det britiske flagget i den «engelske leiren» i dag, heist daglig av amerikanere.]]
Denne tilstanden med delt militær okkupasjon fortsatte i de neste tolv årene. Under denne tiden var det aktiv korridorpolitikk i London av lokale britiske interesser mens amerikanerne var opptatt med borgerkrigen. I [[1866]] ble kolonien Vancouver Island slått sammen med kolonien British Columbia for å danne den større [[kronkoloni]]en [[Britisk Columbia]]. I [[1871]] ble denne kolonien en del av det nydannede [[Dominion]] [[Canada]]. Det samme året signerte Storbritannia og USA [[Washington-avtalen (1871)|Washington-avtalen]] som løste flere stridspunkter og uløste saker mellom de to nasjonene, blant annet grensetvister.<ref> De engelske nektet å gå med på ''ett'' kompromiss, og det var i utformingen av avtaleteksten. De aksepterte ikke bruken av [[splittinfinitiv]]; ingen ord måtte komme mellom «å» og et [[verb]]. Jf. Lounsbury, Thomas Raynesford (April 1904): «'To' and the infinitive» i: ''Harper's Magazine''.</ref> Et viktig resultat av avtalen var beslutningen om løse striden om San Juan ved internasjonal [[voldgift]]. Keiser [[Vilhelm I av Tyskland]] ble akseptert av begge parter som voldgiftsmann. Vilhelm nedsatte en kommisjon på tre menn som møttes i [[Genève]] i bortimot et år.<ref name="historicalpark"/> Den 21. oktober 1872 kom kommisjonen til en beslutning som var i favør av USA.<ref name="Matthews"/><ref name="Woodbury"/> De valgte den maritime grense som USA foretrakk via Haro-sundet vest for øyene framfor Rosario-sundet i øst som var hva britene foretrakk. Således gikk San Juan-øyene til amerikanerne. Britene aksepterte beslutningen og trakk seg fredelig ut av øya den 25. november det samme året. 

Britene sagde opp flaggstangen i småbiter etter å ha senket Union Jack for siste gang. Det var for å unngå det amerikanske flagget ble heist på den samme flaggstangen. Den amerikanske leiren ble oppgitt i juli 1874.<ref name="usgwarchives"> [http://files.usgwarchives.net/wa/sanjuan/military/pigwar.txt «The Pig War, San Juan Islands, Washington»]</ref>

I dag heises [[Storbritannias flagg|det britiske flagget]], Union Jack, fortsatt over den «engelske leiren» av offentlige sysselsatte ved stedet, noe som gjør det til et av få steder uten diplomatisk status hvor amerikanske statsansatte daglig heiser flagget til en annen nasjon, men nå skjer som tegn på vennskap mellom nasjoner.<ref name="Russell">Russell, Shahan (3. juli 2016): [https://www.warhistoryonline.com/history/usa-uk-nearly-went-war-island-pig.html/2 «When The USA And The UK Nearly Went To War Over An Island With A Pig»] {{Wayback|url=https://www.warhistoryonline.com/history/usa-uk-nearly-went-war-island-pig.html/2 |date=20160828222215 }}, ''War History Online''</ref><ref> [https://news.google.com/newspapers?nid=860&dat=20050722&id=PC4fAAAAIBAJ&sjid=jMcEAAAAIBAJ&pg=4849,2715512&hl=no ''Ellensburg Daily Record''], 22. juli 2005, s. 6</ref> Det nåværende britiske flagget og den nye flaggstanden er gitt av den britiske regjeringen som et tegn på vennskap.<ref> [http://www.howderfamily.com/blog/union-jack-over-the-usa/ «Union Jack over the USA»], ''Twelve Mile Circle'', 15. mai 2009</ref>

Grisekrigen er minnet i San Juan Island National Historical Park som er nasjonalhistorisk park.<ref name="Woodbury"/>