Redigerer Grevskapet Portugal (avsnitt)

== Det andre grevskapet ==
[[Fil:Theresa of Portugal (1080-1130) mini.jpg|thumb|upright|left|Teresa av León, hustru av Henrik.]]
[[Fil:Henry, Count of Portugal.jpg|thumb|upright|[[Henrik av Burgund]], greve av Portugal.]]
Det tidligere kongedømmet Galicia, den gang inkluderte det deler av dagens Portugal så langt sør som til Coimbra, ble gitt av Alfonso VI som et grevskap til sin svigersønn, franskmannen [[Raymond av Burgund]]. Imidlertid ble kongen bekymret for Raymonds voksende makt og i [[1096]] lot han Portugal skilles ut fra Galicia og ga dette området til en annen svigersønn, [[Henrik av Burgund]], gift med Alfonsos datter utenfor ekteskap, [[Teresa av León]].<ref> Barton, Simon (1997): ''The Aristocracy in Twelfth-Century León and Castile'', s. 14</ref><ref> Ferreira, João (2010): ''Histórias Rocambolescas da História de Portugal'', s. 23</ref> Henrik valgte byen [[Braga]] som hovedkvarter for sitt nyopprettede grevskap, ''Condado Portucalense'', kjent på denne tiden som ''Terra Portucalense'''' eller ''Província Portucalense'',<ref name="JoelSerrao"> Serrão, Joel (1990): ''Dicionário de História de Portugal'', bind II, s. 145</ref> noe som varte helt til Portugal oppnådde sin uavhengighet, anerkjent av kongedømmet León i [[1143]]. Dets områder omfattet mye av dagens portugisiske område mellom elvene [[Miño]] og [[Tajo]].<ref name="JoelSerrao"/>

Grev Henrik fortsatt ''[[Reconquista]]'', gjenerobringen, av vestlige Iberia og utvidet sitt grevskaps besittelser. Han var også involvert i en rekke intriger innenfor hoffet i León sammen med sin fetter Raymond og sin svigerinne, [[Urraca av Castilla]], hvor han støttet Raymonds framgang i mot ytelse for løfter om selvstyre eller kanskje til og med også uavhengighet for Portugal. I [[1111]] erobret muslimene [[Santarém (Portugal)|Santarém]].<ref> Serrão, Joel (1990): ''Dicionário de História de Portugal'', bind II, s. 147</ref> Da grev Henrik døde i [[1112]] var befolkningen i grevskapet Portugal, inkludert de mektige familiene, tilhengere av uavhengighet. 

[[Fil:Statue King Afonso Henriques Portugal.JPG|thumb|upright|Statue av den seirende Afonso Henriques; Portugals første konge.]]
Henriks enke, Teresa, tok regentskapet på vegne av sin unge sønn og allierte seg med adelen i Galicia for å utfordre sin søster Urracas overherredømme. Teresa synes i [[1117]] enten selv kalle seg [[dronning]] eller bli omtalt som det i pavelige dokumenter, hvilket har fremmet påstanden at hun var den første faktiske monark av Portugal.<ref> Cassotti, Marsilio (2008): «D. Teresa utilizou armas de homens» i: ''Jornal de Notícias'', s. 39</ref> Men konfliktene med de geistlige og særlig hennes amorøse forbindelser med adelsmannen [[Fernando Pérez de Traba]] fra León (som en tid holdt makten i Galicia)<ref> López Morán, Enriqueta (2005): [http://www.estudioshistoricos.com/revista/nalgures2.pdf «El monacato femenino gallego en la Alta Edad Media (Lugo y Orense) (Siglos XIII al XV)»]  {{Wayback|url=http://www.estudioshistoricos.com/revista/nalgures2.pdf |date=20110206013713 }} (PDF) i: ''Nalgures'' (A Coruña: Asociación Cultura de Estudios Históricos de Galicia) (II): 49–142 (vid s. 88–89). ISSN 1885-6349.</ref> toppet seg. I [[1121]] ble hun beleiret og tatt til fange ved Lanhoso ved hennes nordlige grense mot Galicia av hennes søster Urraca. En fredsavtale ble forhandlet fram av erkebiskopene i [[Santiago de Compostela]] og [[Braga]]. Betingelsen var at Teresa skulle slippes fri om hun aksepterte å holde grevskapet Portugal som et len av kongedømmet León, slik hun opprinnelig hadde fått det.

Hennes egen sønn, [[Alfonso I av Portugal|Afonso Henriques]], tok selv styringen av grevskapet i 1128 etter å ha beseiret sin mors hær i [[slaget ved São Mamede]] i nærheten av [[Guimarães]].<ref> [http://www.infopedia.pt/$batalha-de-s.-mamede «Batalha de S. Mamede»], ''Dictionarios Porto Editora'' </ref> Etter dette slaget, som har blitt stående i portugisisk historiografi som en begynnende hendelse for opprettelsen av kongedømmet Portugal, begynte Alfonso å stille ut et segl med et kors og ordet «Portugal». Han fortsatte å vinne slag, støttet av adelen fra provinsen [[Entre-Douro-e-Minho]], og triumferte til sist i [[slaget ved Ourique]] i [[1139]] hvor han beseiret [[Almoravidene|almoravidiske]] maurerne ledet av [[Ali ibn Yusuf]]. Det førte til at han ble utropt som konge av Portugal av sine soldater.<ref> Mattoso, José (2014): ''D. Afonso Henriques'', s. 166-172.</ref> Uansett:

{{sitat|Selv da, mellom 1128 og 1139, brukte han aldri tittelen konge, men heller som [[Fyrste|''princeps'']] eller ''[[infante]]'', noe som faktisk betyr at han ikke kunne løse saken om sin politiske kategori ved egen framstilling. Det innebærer at han måtte innrømme at dette var avhengig av samtykket til Alfonso VII, som faktisk var den legitime arvingen av Alfonso VI. Men, han benyttet heller ikke tittelen «greve» da det ville plassere ham i en klar posisjon av avhengighet overfor kongen av León og Castilla.<ref> Oversatt fra Mattoso, José (2014): ''D. Afonso Henriques'', s. 137.</ref> }}

Dette samtykket kom først i [[1143]] da hans i navnet overherre [[Alfonso VII av León og Castilla]] anerkjente den faktiske uavhengigheten til grevskapet Portugal som et kongedømme i [[fredsavtalen i Zamora]], bevitnet av pavens representant, kardinal Guido de Vico. Ved denne avtalen bekreftet også paven Portugal som kongedømme og Afonso Henriques som dets konge.<ref> Mattoso, José (2014): ''D. Afonso Henriques'', s. 212.</ref>