Redigerer Grete Prytz Kittelsen (avsnitt)

== Kunstnerisk teknikk ==
Kittelsen var vokst opp med den kunstindustrielle bevegelses idealer om at enkel og vakker hverdagsvare burde gjøres tilgjengelig for alle, noe som sammen med en sterk teknisk interesse og praktisk innsikt ble betegnende for hennes egen virksomhet. Både teknisk og formalt var tingene preget av en eksperimenteringslyst og modernitet som gjorde dem originale – også i internasjonal sammenheng. 

Kittelsen er spesielt kjent for oppfinnelsen av, og eksmperimentering med, nye teknikker for bunnbehandling av metallet under [[emalje]]n. For å optimalisere lysstyrken og skyggeeffektene i emaljen fant hun nye måter å bunnbehandle sølvoverflaten på. I den tradisjonelle teknikken er [[guillochering]]en grunnere enn den vi finner i Kittelsens arbeider. Det at hun gikk dypere ned i sølvet ga en mer distinkt tredimensjonal virkning<ref name=":0" /> og mer intense farger i emaljen. 

Kittelsens utforskning av teknikker fortsatte med tester av blant annet pregning, [[siselering]], [[sandblåsing]] og gravering. Hun nådde en milepæl da hun på begynnelsen av 1950-tallet kom frem til en måte å bruke håndfres på. Håndfres er et bor ikke ulikt det tannleger bruker, men opprinnelig beregnet på stål. Med dette boret kunne hun arbeide både i frie, store bevegelser og presist i liten skala. Dette verktøyet ble siden brukt i de fleste av korpusarbeidene hennes. 

Kittelsen har alltid selv stått for fresingen i sine egne unikater (noe – for eksempel smykke eller møbel – som det er laget bare én av). Dette er en krevende manuell øvelse som ikke gir utøveren angrefrist når en linje først er gravert i sølvflaten. Arbeidet krever en simultan oppmerksomhet, i og med at den kunstneriske bearbeidingen skjer samtidig med den avgjørende fresingen. Studerer man fresingen i detalj, kommer tidens skiftende tendenser til syne, fra 1950-tallets beherskede linjedekorer til 1970-tallets friere strek. Foruten fresemetoden har hun også gjort eksperimenter med en annen emaljemetode som hun selv har kalt for ''skrapeteknikken''. Denne teknikken går ut på at hele sølvfatet først dekkes av emaljepulver, og deretter skrapes tegningen inn i pulveret og det overflødige børstes bort, før et nytt, klart emaljelag legges over. Et av de mest kjente arbeidene i denne teknikken ble laget til den store utstillingen H55 i [[Helsingborg]], [[Sverige]].