Redigerer Greta Nissen (avsnitt)

===Film===
Greta ble så oppdaget av filmprodusenten [[Jesse L. Lasky]] fra [[Paramount Pictures]] og kom til å medvirke i mer enn tyve filmer. I 1925 hadde filmen ''[[For evig og altid]]''{{sic}} premiere, med Greta Ruszt Nissen i en av rollene. Arbeiderbladet omtalte filmen da den ble vist på [[Kino-Palæet]] i Oslo i oktober samme år. ''«Endelig skulde vi få skue vår landsmanninne og – ifølge de amerikanske aviser – nyoppdukkede store filmstjerne – Grete Ruszt Nissen i hennes første film «Lost a Wife», eller «For evig og alltid» som filmen er døpt her hjemme»'' skrev Arbeiderbladets anmelder, som imidlertid var kritisk til resultatet:<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19251110_42_267_1|tittel=KINO|besøksdato=2017-12-31|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Arbeiderbladet 11. oktober 1925|forlag=urn.nb.no|sitat=}}</ref> <blockquote>''«Forunderlig at de smarte amerikanske filmmenn har undlatt å ågre med Grete Ruszt Nissens pund: hennes store dansetalent. Det har de simpelthen gravet ned, til skade for sig selv, for filmen, for Grete og for oss. I stedet for å gi henne en rolle hvor hun kunde få anledning til å glimre med sin dans, har man nøiet sig med til stadighet å utstille hennes ben. Dem er det selvfølgelig ingenting å si på, Grete har en nydelig figur og ofte, men slett ikke alltid, også et vakkert ansikt.''</blockquote><blockquote>''Men skuespillerinne er hun ikke – ennu iallfall. Det er påtagelig at den unge dame, som jo ikke har vandret den tornefulle, men såre nødvendige vei fra statistinne til primadonna, ikke føler sig hjemme på scenen og i det idiotiske stykke man har latt henne spille i, og det er sikkert til like stor lettelse for henne selv som for oss at hun nu har besluttet sig til å opgi filmen og vende tilbake til dansen.»''<ref name=":0" /></blockquote>I 1927 skrev immigrantavisen Nordisk Tidende at den danske, musikalske filmkomedien ''[[Lille Lise let paa taa|Lille Lise Let-Paa-Taa]]'' skulle vises i Brooklyn Academy of Music til inntekt for det lokale danske gamlehjem ([[Det danske alderdomshjem i Brooklyn]]), og at ''«(h)er vil vi træffe vore gamle bekjendte Grethe Ruszt Nissen, Stina Berg, Oscar Stribolt, den gamle, uforglemmelige Stribolt og mange flere»''. I samme nummer av avisen står det en annonse for denne filmfremvisningen, der Nissen er oppført som trekkplaster men omtales som «Den verdensberømte norske filmstjerne Grete Ruth Nissen». Det fremgår av denne annonsen at også det kjente, komiske radarparet [[Telegrafstolpen og Tilhengeren]] var med i ''Lille Lise Let-Paa-Taa''.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19271124_37_47_1|tittel=Nordisk Tidende 24. november 1927|besøksdato=2017-12-31|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Nasjonalbiblioteket - urn.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>  

I 1928 hadde Nissen en rolle i filmen ''[[Fazil]]''.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016052707003%20https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020807595|tittel=Hollywood i moten : film som trendsetter|besøksdato=2017-12-31|forfattere=Kiki Sørum|dato=|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> 

Greta Nissen var det opprinnelige valget til den kvinnelige hovedrollen i filmen ''[[Luftens dæmoner]]'' (originaltittel ''Hell's Angels'') av [[Howard Hughes]], men mistet rollen på grunn av sin norske aksent da filmen skulle spilles inn på nytt med lyd. Hun ble erstattet av [[Jean Harlow]], og filmen hadde premiere i 1930.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052200084|tittel=Den nakne sannheten : sex i filmene|besøksdato=2017-12-31|forfattere=Sigurd Evensmo|dato=|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> I [[1933]] flyttet Nissen til [[Storbritannia]] og spilte i noen få britiske filmer. I [[1937]] sluttet hun som filmskuespillerinne. Hennes siste film var ''Cafe Collette''.

Blant dem hun spilte mot på film kan nevnes [[Lionel Barrymore]], [[Paul Cavanagh]], [[Louise Fazenda]], [[Patric Knowles]], [[Margaret Lockwood]], [[Edmund Lowe]], [[Victor McLaglen]], [[Adolphe Menjou]], [[George O'Brien (skuespiller)|George O'Brien]] og [[Claire Trevor]].

Nissen døde i [[1988]] av [[Parkinsons sykdom]].