Redigerer Gresk-buddhisme (avsnitt)

== Kunstnerisk påvirkning ==
* ''Se hovedartikkel, [[Gresk-buddhistisk kunst]]''

Tallrike eksempler på [[gresk-buddhistisk kunst]] viser en blanding av gresk og buddhistisk innflytelse, framstilt i sentre som [[Gandhara]]. Emnevalget til denne kunsten var helt klart buddhistisk, men de fleste motivene var av vestasiatisk eller av [[Hellenisme|hellenistisk]] opprinnelse.

=== Antroposofisk representasjon av Buddha ===
Selv om det fortsatt er en del akademisk debatt, er de første [[Antropomorfisme|antroposofiske]] representasjonene av Buddha selv blitt betraktet som et resultat av gresk-buddhistisk samvirkning. En del av de første og mest innflytelsesrike figurative portretter av Buddha kom på denne tiden, kanskje modellert eller påvirket av gresk statuer av [[Apollon]] i gresk-buddhistisk stil.<ref name="Keay_101">Keay, John (2001): ''India: A History'', Grove Press. ISBN 0-8021-3797-0, s. 101–109</ref> Før denne nyvinningen var den buddhistiske kunsten preget av [[anikonisme]] (dyrkelse av [[symbol]]ske objekter framfor avbildning av guddommen): [[Buddha]] ble kun representert gjennom symboler, som en tom trone, [[Bodhi-treet]], Buddhas fotspor (''Buddhapada'') og lignende.

Den motstrebende bevegelsen mot antroposofiske representasjoner av Buddha og den forfinede utviklingen av anikoniske symboler for å unngå det (selv i fortellende scener hvor andre menneskelige figurer opptrer), synes å være knyttet til et av Buddhas utsagn fortalt i ''[[Dighanikaya]]'' som avskrekker fra representasjoner av ham selv etter at hans legeme er opphørt.<ref>Sharma, R.C. (2002): ''The Art of Mathura, India'', Tokyo National Museum, s. 11. Sitat: «Due to the statement of the Master in the Dighanikaya disfavouring his representation in human form after the extinction of body, reluctance prevailed for some time». Også «Hinayanis opposed image worship of the Master due to canonical restrictions».</ref>

Grekerne eller de preget av gresk kultur, følte seg antagelig ikke bundet av disse restriksjonene ettersom på grunn av «deres kultform [var] grekerne var de første til å forsøke en skulpturell representasjon av Buddha».<ref>Linssen, Robert (1958 ): ''Zen Living'', [https://books.google.no/books?id=yfoNAQAAIAAJ&q=%22their+cult+of+form,+the+Greeks+were+the+first+to+attempt+a+sculptural+representation+of+the+Buddha%22&dq=%22their+cult+of+form,+the+Greeks+were+the+first+to+attempt+a+sculptural+representation+of+the+Buddha%22&hl=no&sa=X&redir_esc=y s. 206]</ref> I mange deler av den antikke verden utviklet grekerne [[Synkretisme|synkretiske]] guddommer som kunne bli et felles religiøst fokus for befolkninger av ulikt [[Etnisitet|etnisk]] opphav og kulturelle tradisjoner. Et velkjent eksempel er [[Serapis]], introdusert av [[Ptolemaios I Soter]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og som kombinerte greske og egyptiske guder. I India var det også naturlig for grekerne å skape en enkeltstående felles guddom ved å kombinere billedframstillingen av en gresk gudekonge (Apollon, eller muligens den guddommeliggjorte grunnleggeren av det [[indo-greske kongedømme]], [[Demetrios I av Baktria]], med det tradisjonelle fysiske vesenstrekkene til Buddha.