Redigerer Grensetilstandsmetoden (avsnitt)

=== Materialstyrke og materialfaktorer ===
Den karakteristiske motstanden bestemmes statistisk etter anerkjente normer for materialprøving og prosjektering, eller er en spesifisert verdi. For [[geoteknikk|geotekniske]] analyser bestemmes den karakteristiske motstanden slik at sannsynligheten er liten for at mer ugunstig materiale skal forekomme i et større omfang, i den situasjonen som parametrene anvendes for. 

Dersom materialenes egenskaper endres med tiden for eksempel ved nedbrytning eller langtidsvirkninger skal det tas hensyn til.

I tilfeller der høy motstand er ugunstig for konstruksjonen, bestemmes den karakteristiske motstanden slik at sannsynligheten for brudd blir lav. Denne sannsynligheten skal oftest være av samme størrelse som sannsynligheten for underskridelse. I slike tilfeller settes materialkoeffisienten til 1,0 når en beregner lasten.  

For bruddgrensetilstanden bestemmes den karakteristiske motstanden statistisk for [[stål]]– og [[aluminium]]skonstruksjoner som et 5 %–fraktil. For [[betong]]konstruksjoner knyttes motstanden til referansefasthet, og for jord relateres motstanden til karakteristisk styrke.  

Den karakteristiske motstanden eller styrken divideres med en sikkerhetsfaktor som kalles [[materialfaktor]]. Den faktoren er avhengig av det materialet som brukes. Dersom det er nødvendig, skal sikkerhetsnivået justeres til ønsket verdi gjennom bruk av koeffisienter. Koeffisientene skal ta hensyn til forhold som avviker fra de forholdene som bestemte materialkoeffisientene i standarden.