Redigerer Gregor av Nazianz (avsnitt)

=== Biskop ===
I 372 gjorde Basileios ham til biskop i den lille byen Sasima,<ref>McGuckin (2001), p. 190-5.</ref> Dette bispesete var nylig blitt opprettet av Basil for å styrke sin stilling mot [[Anthimus av Tyana|Anthimus]], biskop av [[Tyana]].<ref>Hunter-Blair (1910)</ref> De ambisjoner som Gregors far hadde hatt for sin sønn og Basils sterke argumentasjon, overbeviste Gregor om at han burde anta utfordringen til tross for sine personlige forbehold. Gregor skulle senere hevde at konsekrasjonen ble pålagt ham mot hans vilje av hans viljesterke far og Basil.<ref>McGuckin (2001), pp.187–192.</ref> Da Gregor skulle beskrive sitt biskopssete sa han at det ikke var meget mer enn en ''«ytterst skrekkelig avkrok til hule; knapt mer enn et sted for å hvile hester … mangel av vann, planteliv, og selskap med beleste… slik var min kirke i Sasima!»'' <ref>''PG'' 37.1059–1060, ''De Vita Sua'', vv. 439–446</ref> Han gjorde ytterst få anstrengelser for å forvalte sitt nye bispedømme, og klaget til Basilios at han hadde foretrukket å få leve et kontemplativt liv.<ref>Ruether (1969), pp. 38–39</ref>

Mot slutten av året 372 returnerte Gregor til Nazianzos for å bistå sin døende far med forvaltningen av hsns bispesete.<ref>McGuckin (2001), p. 199.</ref> Dette satte vennskapet med Basileios på prøve, da han oppfordret ham til å vende tilbake til Sasima. Gregor hevdet at ikke tenkte på å fortsette å være en strategisk brikke i Basileios' spill.<ref>Gallay, P. ''Grigoie de Nazianze'', (Paris: 1964), p.61. Sitat fra Ep. 48, PG 37.97</ref> I stedet festet Gregor all sin oppmerksomhet ved sine plikter som [[koadjutor]] av Nazianzos. Det var her Gregorios holdt sine første store episkopale prekener.

Etter farens og morens død i 374 fortsatte Gregorios å forvalte bispedømmet Nazianzos men nektet å la seg tiltale som biskop. Han donerte det meste av sine eiendeler til de fattige for å leve i forsakelse og streng avholdendhet.<ref>Hunter-Blair, D.O. (1910)</ref> Mot slutten av 375 trakk han seg tilbake til et kloster i [[Seleukia]] der han ble i tre år. Mot slutten av den tiden døde hans venn Basileios. Da Gregorios' helse forhindret ham fra å nærvære ved begravelsen skrev han et gripende brev til [[Gregor av Nyssa]] der han beklager sorgen, samt tolv dikt tilegnet sin bortgangne venn.

I 379 ble han kalt til [[Konstantinopel]] av den derværende lille nikensktroende menighet, og her utfoldet han all sin lærdom og veltalenhet for å bevise Kristi guddom, så nikenernes tall øket kraftig.