Redigerer Goryeo (avsnitt)

=== Politisk struktur ===
[[Fil:Goryeo Seopum.jpg|thumb|left|Goryeo-maleri som viser kongepalasset. Etter mongulinvasjonene, ble keisertitlene som fram til da hadde vært benyttet av Goegeo-kongene avviklet av de mongolske keiserne.]]

Goryeo-hoffet beskrev sin egen nasjon som et keiserdømme, ikke som et kongedømme. Hovedstaden [[Kaesong|Gaegyeong]] ([[hangul]]: 개경，[[hanja]]: 開京,) ble kalt for «keiserlig hovedstad» ([[hangul]]: 황도, [[hanja]]: 皇都) og kongepalasset for «keiserpalass» ([[hangul]]: 황성, [[hanja]]: 皇城). Nasjonen utviklet et system med flere hovedsteder: Gaegyeong som viktigste hovedstad og [[Pyongyang|Seogyeong]] ([[hangul]]: 서경, [[hanja]]: 西京) (dagens [[Pyongyang]]), Namgyeong ([[hangul]]: 남경, [[hanja]]: 南京) (dagens [[Seoul]]) og Donggyeong ([[hangul]]: 동경, [[hanja]]: 東京) (dagens [[Gyeongju]]) som underordnede hovedsteder. Bruken av tegnet «京» indikerer at Goryeo internt fungerte som et keiserdømme eller imperium.

Terminologi som «deres keiserlige majestet» ([[hangul]]: 성상, [[hanja]]: 聖上), «keiserinne» ([[hangul]]: 황후, [[hanja]]: 皇后) «keiserlig krinprins» ([[hangul]]: 태자, [[hanja]]: 太子), «keiser-enke» ([[hangul]]: 태후, [[hanja]]: 太后), og «keiserlig ordre» (詔 eller 勅) tyder på at Goryeo hadde etablert et slikt system. Men Goryeo benyttet ikke keisertitler når en skulle gravlegge egne herskere («keiser», [[hangul]]: 황제, [[hanja]]: 皇帝). I stedet benyttet en tittelen «[[Himmelens etterkommere|store konge]]» ([[hangul]]: 대왕, [[hanja]]: 大王) som [[posthumt navn]] på gravlagte Goryeomonarker. I tillegg ble det benyttet «[[tempelnavn]]» som [[Wang Geon|Taejo]] ([[hangul]]: 태조, [[hanja]]: 太祖); dette ble ikke praktisert i andre kongedømmer. Imperietitler, som keiser eller «Haedongkeiser» ([[hangul]]: 해동천자, [[hanja]]: 海東天子, oversatt ''sønn av himmelen hersker i landet øst for havet'') ble også benyttet.
{{Koreas historie}}

Etter mongolinvasjonene ble alle disse titlene forbudt av de mongolske herskerne, og Goryeomonarkene ble tvunget til å inkludere tegnet «忠» ([[hangul]]: 충, [[romanisering]]: [[chung]]), som betyr «lojal» i sitt posthume navn. Dette er grunnen til at alle monarker etter [[Wonjong av Goryeo|Wonjong]] har tegnet «忠» i sitt posthume navn inntil [[Gongmin av Goryeo|kong Gongmin]]. Ettersom mongolenes makt ble svekket, valgte de koreanske monarkene å droppe «忠», men kunne fremdeles ikke gjenetablere bruken av  [[tempelnavn]].

For å styrke den sentrale kongemakten, etablerte [[Gwangjong av Goryeo|Gwangjong]], rikets fjerde monark, en rekke lover som inkluderte frigivning av slaver i 958, en annen som etablerte en eksamen for ansettelse til offentlige stillinger. For å få makt internasjonalt, proklamerte Gwangjong Goryeo som et imperium, uavhengig av alle andre nasjoner.

Femte monark [[Gyeongjong av Goryeo|Gyeongjong]], lanserte en jordreform, ''[[Jeonsigwa]]'' ([[hangul]]: 전시과, [[hanja]]: 田柴科) og hans etterkommer [[Seongjong av Goryeo]] utnevnte embedsmenn i landets distrikter, embeder som tidligere hadde gått i arv. Mellom 993 og 1019, herjet [[Goryeo-Khitan-krigene]] langs den nordlige grensa.

Rikets 11. monark, [[Munjong av Goryeo]], sørget for at sentralmyndigheten fikk full kontroll over de lokale herskerne rundt om i landet. Munjong og senere monarker la sterk vekt på den sivile kontrollen over militærvesenet.