Redigerer Glødehodemotor (avsnitt)

== Historie ==
Glødehodemotoren ble oppfunnet av Herbert Akroyd Stuart. Han fikk det første ideen i 1885 da han sølte [[parafin]] i et beger med smeltet [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og parafinet tok fyr. Han begynte da å tenke på at det kanskje kunne la seg gjøre å benytte en varm overflate til å tenne [[tungolje]] i en forbrenningsmotor. I 1890 tok han, sammen med Charles Richard Binney (som finansierte eksperimentene), ut et patent som beskrev en glødehodemotor hvor oljen blir sprøytet inn i et glødende kammer med en trang passasje til hoveddelen av forbrenningskammret.<ref>Akroyd-Stuart, H. og Binney, R., British patent No 15994, okt. 1990.</ref><ref name="Cummins">, Cummins, C.L., ''Internal fire'', 3. utg., Carnot Press, 2000.</ref><ref name="Hooley">Hooley, R., [http://www.oldengine.org/members/ruston/History6.htm ''Ruston-Hornsby - Engine Pages'']   {{Wayback|url=http://www.oldengine.org/members/ruston/History6.htm |date=20110524213717 }}. (2/10-2009)</ref>  . Flere prototyper ble laget i [[Bletchley (Milton Keynes)|Bletchley]], men kvaliteten viste seg å ikke holde mål, så fire nye prototyper ble laget av George Wailes & Co. i [[London]].<ref name="Hooley"/> Dette var [[firetaktsmotor]]er.

Akroyd Stuart hadde ikke midler til å produsere motorene selv, og i 1891 inngikk han en avtale med Richard Hornsby & Sønn i [[Grantham]], som startet produksjon av motorene. I 1896 installerte Hornsby en av disse råoljemotorene i et [[lokomotiv]].<ref name="Hooley"/> Det ble i alt produsert {{formatnum:32417}} Hornsby-Akroyd-motorer.

=== Overgangen til totaktsprinsippet ===
I 1898 konstruerte den [[Tyskland|tyske]] USA-emigranten [[Carl W. Weiss]]  den første [[Totaktsmotor|totakts]] glødehodemotor, som han satte i produksjon sammen med en annen tysk-amerikaner, August Mietz, som hadde en passende fabrikk.<ref name="Cummins"/> Den første versjonen hadde en effekt på 0,74&nbsp;kW (1 HK) ved et turtall på 500 o/min, men etter hvert ble det utviklet større motorer og i 1915 produserte de en firesylindret [[rekkemotor]] på 147&nbsp;kW (200 h/k).<ref name="Cummins"/>. Totakts glødehodemotorer trengte ikke ventiler og var derfor enklere å produsere enn de firetakts Hornsby-Akroyd-motorene, og de fleste glødehodemotorene som ble konstruert etter dette, var totaktsmotorer.

=== Flere produsenter ===
I 1900 tok Svensons Motorfabrik i Augustendal i Solna i [[Stockholms län]] til å produsere en totakts glødehodemotor som var svært like motoren til Weiss og Mietz .<ref name="Hedell"/> Den første Svenson-motoren hadde en effekt på 4,4&nbsp;kW (6 h/k) og en [[masse]] på 1&nbsp;350&nbsp;kg. I 1902 konstruerte svensken Erik Rundlöf en totakts glødehodemotor og solgte rettighetene til Bolinders Mekaniska Verkstads på [[Kungsholmen (øy i Mälaren)|Kungholmen]] i Stockholm. Den [[Russland|russiske]] bedriften Mamin tok til å produsere glødehodemotorer i 1903.