Redigerer Giuseppe Garibaldi (avsnitt)

== Tilbake til Italia, og annet eksil ==
Garibaldi kom tilbake til Italia under tumultene i [[revolusjonene i 1848|revolusjonsåret 1848]], og tilbød sine tjenester til kong [[Karl Albert av Sardinia|Carlo Alberto av Sardinia]]. Selv om denne monarken hadde noen liberale trekk, så stolte han ikke på Garibaldi og holdt ham på avstand. Da Garibaldi ble avvist av piemonteserne dro han sammen med sine ledsagere over grensen til [[Lombardia]] der de tilbød sine tjenester til den provisoriske regjeringen i [[Milano]]. 

I november 1848 ble statsministeren myrdet og pave Pius XI unnslapp ved å flykte i forkledning til [[Gaeta]]. Deretter ble en [[Den romerske republikk (1849)|«romersk republikk»]] utropt i [[Kirkestaten]]. Den nye republikken stod i fare for å bli styrtet av en fransk militærstyrke som Louis Napoleon (den senere [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]]) sendte ut. Mazzini oppfordret Garibaldi til å ta ansvaret for [[Roma]]s forsvar mot franskmennene. Med hustruen Anita ved sin side forsvarte Garibaldi Roma, men ble tvunget til å flykte nordover da Roma falt [[30. juni]] [[1849]]. Garibaldi og det som var igjen av styrkene hans flyktet nordover, forfulgt av østerrikske, franske, [[Spania|spanske]] og [[Napoli|napolitanske]] styrker. Under retretten døde Anita i nærheten av [[Ravenna]].

=== Det amerikanske kontinent ===
Igjen forlot Garibaldi Italia, denne gangen reiste han over [[Atlanterhavet]] til [[New York]] der han bosatte seg i [[1850]]. I New York møtte han [[Antonio Meucci]], og arbeidet en tid som lysestøper på [[Staten Island]]. Senere reiste han flere ganger til [[Stillehavet]] og besøkte blant annet [[Andes]]fjellenes revolusjonære heltinne [[Manuela Sáenz]] i [[Peru]].

=== Tyneside ===
[[21. mars]] [[1854]] seilte Garibaldi opp munningen av elven [[Tyne (England)|Tyne]] i nordøst [[England]], som sjøkaptein på seilskuta ''Commonwealth''. Skipet hadde seilt fra [[Baltimore]], og var under amerikansk flagg da det la til kai og losset sin last i [[South Shields]]. Garibaldi, som allerede var en populær mann i [[Tyneside]], ble tatt i mot med stor entusiasme av den lokale arbeiderklassen. Han ble i Tyneside i over en måned, til slutten av april.<ref>''Ships, Strikes and Keelmen: Glimpses of North-Eastern Social History'' – David Bell, 2001 ISBN 1-901237-26-5</ref>
[[Fil:Giuseppe Garibaldi 1870 Nadar.jpg|thumb|Garibaldi, foto av [[Nadar]].]]

=== Den østerriksk-piemontesiske krig ===
I [[1854]] kom Garibaldi for annen gang tilbake til Italia etter å ha vært i eksil. I [[1859]] brøt [[Den andre italienske frigjøringskrig|den østerriksk-piemontesiske krig]] (også kalt ''Den østerriksk-sardinske krig'') ut på grunn av renkespillet til den sardinske regjeringen. Garibaldi ble utnevnt til [[generalmajor]] og dannet et frivillig korps kalt ''[[Alpejegerne]]''. Med dette korpset vant han flere seire over østerrikerne ved [[Varese]], [[slaget ved San Fermo|Como]] og andre steder. Én av krigens følger var Garibaldi lite tilfreds med: Hans hjemby [[Nice]] ble avstått til Frankrike som takk for uvurderlig fransk militær bistand.