Redigerer Gibraltars historie (avsnitt)

== Kastiljansk og spansk styre ==
[[Fil:Heiligenkreuz.Bernard of Clervaux.jpg|thumb|left|150px|Bernhard av Clairvaux er Gibraltars skytshelgen.<br /> <small>Maleri av Georg Andreas Wasshuber (1650–1732)</small>]]
[[Fil:Enrique IV.jpg|thumb|Henrik IV av Castilla gjorde Gibraltar til krongods etter frigjøringen fra maurerne og ble den første kristne konge som besøkte stedet.]]
Kort tid etter at Gibraltar var blitt gjenerobret erklærte kong [[Henrik IV av Castilla]] at stedet var krongods og instituerte på nytt de særlige privilegiene som hans forgjenger hadde skjenket i den tidligere perioden. Han besøkte Gibraltar i [[1463]], men ble fire år senere veltet fra tronen av adelen og kirken. Hans halvbror Alonso ble erklært konge og belønnet Medina-Sidonia med støtten ved å gi grevskapet overherredømme av Gibraltar. Etter en femten måneders beleiring fra april [[1466]] til juli [[1467]] tok Medina-Sidonia kontroll over byen. Han døde året etter, men hans sønn ble bekreftet som herre av Gibraltar da Henrik IV igjen var kommet på tronen igjen i [[1467]]. Hans status ble ytterligere framhevet av Isabella av Castilla i 1478 da han ble begunstiget med rangen som marki av Gibraltar.<ref>Jackson, William G. F. (1986). ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 63, 65-67.</ref>

Den 2. januar 1492, etter fem år med krig, ble maurernes herredømme i Spania avsluttet da de katolske monarkene endelig erobret [[Granada]]. Gibraltar forble på spanske hender, men tapte sin jødiske befolkning da denne, på lik linje med alle [[jøder]] i Spania, ble utvist på ordre av monarkene. Gibraltar ble benyttet av Medina-Sidonia som en base for å den spanske erobringen av Melilla i Nord-Afrika i 1497. To år senere ble de gjenværende maurere i Granada utvist; mange av dem evakuerte via Gibraltar.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 70.</ref>

Gibraltar ble krongods på nytt i [[1501]] på ordre av Isabella og mottok et nytt sett av kongelig våpenskjold det påfølgende året for å erstatte de fra Medina-Sidonia. I hoffleveransen som fulgte våpenskjoldene framhevet Isabella Gibraltars betydning som «nøkkelen mellom disse våre kongedømmer i Østlige og Vestlige hav» (det vil si Middelhavet og Atlanterhavet); [[metafor]]en ble representert på våpenskjoldet med en nøkkel av gull som hang fra hovedporten av en borg (tilsvarende borgen på Castillas våpenskjold). Betingelsen var endret til å gjelde alle framtidige spanske monarker til «å holde og beholde den nevnte byen for dem selv og i deres egen besittelse; og at ingen overdragelse av den, heller ingen del av den, eller dens domsmakt... skal noen gang bli gjort fra Castillas krone.»<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 72.</ref> Byens [[latin]]ske [[motto]] var ''Montis Insignia Calpe'' («På fjellet kalt Calpe»). Dette våpenskjoldet er fortsatt gjeldende.

[[Fil:Original coat of arms of Gibraltar.jpg|thumb|left|150px|Gibraltars våpenskjold ble skjenket byen av dronning Isabella I av Castilla i 1502.]]
Ved denne tiden hadde Gibraltar havnet i en hard tilbakegang. Slutten på muslimsk herredømme i Spania og den kristne erobringen av de sørlige havene minsket Gibraltars strategiske verdi. Byen hadde en del mindre økonomisk inntekt med vin og fangst av [[tunfisk]], men dens nytte som en festning var nå begrenset. Den var blitt redusert til statusen som en lite bemerkelsesverdig festning på den fjellkledde odden og [[Marbella]] erstattet den som den viktigste spanske havnen i regionen.<ref>Finlayson, Clive (2006): ''The Fortifications of Gibraltar 1068-1945'', s. 17</ref> Terrenget var lite gjestmildt og gjorde det ikke tiltrekkende å bosette seg i Gibraltar og byen ble i stor grad tilfluktssted for kristne overløpere og mauriske krigsfanger. Den andre hertug av Medina-Sidonia aktet likevel å få byen tilbake og i september 1506, etter at dronning Isabella var død beleiret han byen med den antagelse at byen raskt ville åpne portene sine. Dette skjedde ikke og etter en nytteløs beleiring på fire måneder ga han opp forsøket. Byen mottok tittelen «Den mest lojale» av den spanske krone i anerkjennelse for sin trofasthet. Hertugen selv døde året etter.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 72-73.</ref>

Til tross for fortsatte trusler ble Gibraltar oversett og dens festningsverker forfalt. [[Barbareskpirater]], fra [[Barbareskkysten]] i Nord-Afrika, dro fordeler av det svake forsvaret ved å gå til stort angrep i september [[1540]] og grep hundrevis av borgerne som gisler eller [[slave]]r. Mange av fangene ble dog løslatt da en spansk flåte avskar piratskipene da de brakte løslatte gisler tilbake til Gibraltar. Den spanske krone besluttet å gjøre noe med Gibraltars utsatte posisjon i [[1552]] ved å ansette den [[Italia|italienske]] ingeniøren Giovanni Battista Calvi til å planlegge forsterkningen av forsvaret. En mur ble bygget, i dag kalt for nettopp «Charles V Wall», dessuten en vollgrav ved bymuren og klaffebru ved Puerta de Tierra. Sjøen rundt Gibraltar fortsatte å være et farlig område i flere tiår på grunn av barbareskpirater, skjønt en liten skvadron av spanske [[galei]]er lå fast i havnen for å slå tilbake angrep, men var lite effektiv og mange fra Gibraltar ble tatt og solgt på muslimske slavemarkeder. Som svar på byens forfatning etablerte byens tiggermunker fra [[mercedarierordenen]] (ordenen til de tilfangetagne, eller ordenen til den velsignede Jomfrun Maria av Nåden) et kloster ved stedet i [[1581]] hvor de tigget for penger for å kjøpe fri de bortførte. Problemet ble forverret etter 1606 da Spania utviste hele befolkningen av 600 000 ''moriscoere'' – maurere som hadde blitt igjen i Spania eller tilsynelatende konvertert til kristendommen. Mange av de utviste reiste til Nord-Afrika via Gibraltar, men mange endte opp som pirater og herjet så langt unna som i Cornwall i England. 
<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 75-78.</ref>

[[Fil:Battle of Gibraltar 1607.jpg|thumb|right|350px|''Sjøslaget ved Gibraltar i 1607'', oljemaleri av Hendrick Cornelisz Vroom. Rijksmuseum, Amsterdam]]
Trusselen fra [[pirat]]ene ble siden fordoblet med tilstedeværelsen av Spanias fiender i nordlige Europa. Den 5. mai [[1607]] overfalt overraskende en [[Nederlandene|nederlandsk]] flåte under ledelse av admiral [[Jacob van Heemskerk]] en spansk flåte som lå oppankret i Gibraltarbukta. Den nederlandske seieren var total. De mistet ingen egne skip og svært få menn mens hele den spanske flåten på 21 skip ble ødelagt og fikk rundt 3 000 døde. Selv om Spania og Nederlandene midlertidig inngikk en våpenhvile ti år senere for å gjøre opp med pirattrusselen ble fiendskapet gjenopptatt i [[1621]] da en alliert [[Nederlandene|nederlandsk]]-[[Danmark|dansk]] flåte kom til Gibraltarstredet for å angripe spansk skipsfart. Denne gangen klarte imidlertid spanjolene å erobre og senke et antall av angripernes skip og drive resten på flukt.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 80-81.</ref>

I [[1620]] ble [[England|engelsk]] militær tilstedeværelse midlertidig etablert ved Gibraltar for første gang da Spania ga tillatelse for en engelsk flåte til å bruke havnen som base for sine angrep på barbareskpiratene. Spanjolene mistenkte, korrekt, at den virkelig hensikten med flåten var rettet mot Spania framfor pirater. Imidlertid greide kong Jakob I av England å stå imot presset til det engelske parlamentet for å erklære krig mot Spania og flåten ble trukket tilbake til England. En andre engelsk flåte kom i [[1625]] med ordre om å «take or spoil a town», erobre eller ødelegge, på spanskekysten. Gibraltar ble valgt da den var liten, lett kunne bli befestet, motta forsyninger og forsvart, samt at den hadde en meget strategisk posisjon. I samme aksjon angrep England byen [[Cádiz]], men hele angrepet ble en total fiasko. Landingsstyrken drakk seg fulle i byens vinhus før de til sist ble evakuert.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 81-82.</ref>

Tilstedeværelsen av Spanias fiender ved Gibraltarstedet tvang den spanske kong [[Filip IV av Spania|Filip IV]] til å gi ordre om å forsterke Gibraltars forsvar med å bygge en ny [[molo]] og plattformer for kanoner. Det sistnevnte fikk begrenset nytte på grunn av mangel på kanoner. Byen forble et overbefolket, trangt og helsefarlig sted, noe som antagelig var årsaken til at det brøt ut en epidemisk sykdom i 1649, rapportert som pest, men var muligens [[tyfus]], som drepte en fjerdedel av befolkningen.

Nye engelske flåter ankom Gibraltar i 1651–52 og på nytt 1654–55 som midlertidige allierte av Spania mot fransk og nederlandsk skipsfart gjennom stredet. Etter at Spania erklærte krig mot England i februar [[1656]] gikk en flåte på hele 49 engelske krigsskip bemannet med 10&nbsp;000 sjøfolk og soldater til sjøs for å erobre Gibraltar på forslag fra [[Oliver Cromwell]]: «Om mulig og gjort mulig å forsvares av oss, ville det ikke være både en fordel for vår handel og en irritasjon for spanjolene, og gjøre det mulig for oss å lette våre egne angrep?» Imidlertid gjorde mangelen på en landgangsstyrke sitt til at Gibraltar ikke ble erobret av England denne gangen.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 84-86.</ref><ref name="radio4">BBC Radio 4 (1. november 2005): [http://www.bbc.co.uk/radio4/history/empire/episodes/episode_27.shtml «Gibraltar»]. ''The Sceptred Island: Empire. A 90 part history of the British Empire''.</ref>