Redigerer Gesta Danorum (avsnitt)

== Kilder og forbilder ==
Verket er forfattet på et lærd, ordrikt og meget velskrevet latin. Han skrev på sølvalderlatin, en type latin som romerne benyttet rundt år 0 eller på [[Augustus]]’ tid. Denne formen for latin var markant annerledes enn det latinske skriftspråk som ellers var benyttet i [[middelalderen]]. Inspirasjon fra [[antikken]] var en generell tendens i samtiden og hvor de antikke forfatterne fungerte som stilistiske forbilder.<ref name="DH"/>

Som språkkilde og forbilde har Saxo hatt de romerske forfatterne [[Quintus Curtius Rufus|Quintus Curtius]], [[Valerius Maximus]] samt [[Junianus Justinus]] og [[Martianus Capella]], og han har kjent til [[Publius Vergilius Maro|Vergil]], [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]] og [[Publius Ovidius Naso|Ovid]]. Av middelalderhistorikere har han kjent til den angelsaksiske [[Beda den ærverdige|Beda]] som skrev om Englands kirkehistorie, [[Paulus Diaconus]], [[Johannes av Salisbury]] og den normanniske kronikør [[Dudo av Saint-Quentin]] som skrev [[Normandie]]s historie, men hans ''Gesta Danorum'' minner først og fremst om [[Geoffrey av Monmouth]]s ''Historia Regum Britanniae'' (''De britiske kongenes historie'').

Spørsmålet om hva som har vært Saxos kilder har vært omdiskutert. Det er bevart et eksemplar av et kompendium (sammendrag) av historien til [[Vestromerriket|det vestromerske riket]] som man vet at Saxo hadde lånt av domkirken, men skulle levere tilbake til Sorø kloster.