Redigerer Germanicus (avsnitt)

=== Kommando i Asia og død ===
[[Fil:Benjamin West 001.jpg|thumb|300px|''Agrippina går i land ved Brundisium med asken av Germanicus'', oljemaleri av [[Benjamin West]], ''ca.'' 1768.]]
I et forsøk på å skille Germanicus fra hans tropper og svekke hans innflytelse,<ref>Tacitus: ''Annals'' [http://mcadams.posc.mu.edu/txt/ah/tacitus/TacitusAnnals02.html 2.5]. Sitat: «As for Tiberius, the disruption of affairs in the East was not an unwelcome development, since with that pretext he could drag Germanicus away from his familiar legions and install him in new provinces.»</ref> sendte Tiberius ham til Asia hvor han i 18 e.Kr. beseiret de anatoliske kongerikene [[Kappadokia]] og [[Kommagene]]. De ble gjort om til romerske [[Romersk provins|provinser]]. I løpet av en tur for å se seg om i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], som på den tiden ikke var en vanlig romersk provins, men en provins direkte underlagt keiseren, synes det som om Germanicus ikke tilsiktet tilrante seg flere keiserlige privilegier.<ref name="Shotter_38">Shotter, David (1992): ''Tiberius Caesar'', s. 38</ref> Året etter oppdaget han at guvernøren av Syria, Gnaeus Calpurnius Piso, hadde opphevet det provinsielle arrangementet som han opprettet. Germanicus sørget for at Piso ble tilbakekalt til Roma, skjønt denne handlingen var antagelig ikke innenfor hans autoritet.<ref name="Shotter_38"/>

Midt i denne feiden ble Germanicus rammet av en merkelig sykdom og døde kort tid etter i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] i sørlige [[Anatolia]].<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#72 2.72]</ref> Dødsfallet førte til mange spekulasjoner, og flere kilder la skylden på Piso, som det ble mistenkt handlet på ordre av keiser Tiberius, for å ha forgiftet ham. Det ble aldri bevist, og Piso døde mens han ventet på rettssak (tilsynelatende av selvmord, men Tacitus antok at Tiberius kan han fått ham myrdet før han kunne implisere keiseren i Germanicus' død). Han fryktet at folket i Roma kjente til konspirasjonen mot Germanicus, Triberius' sjalusi og frykt for nevøens popularitet og økende makt var den virkelige motivasjonen, i henhold til Tacitus.<ref>Tacitus: ''Annals'' [http://mcadams.posc.mu.edu/txt/ah/tacitus/TacitusAnnals02.html 2.26]. Sitat: «Germanicus... saw... that he was hurried away through jealousy from the glory he had already acquired.»</ref>

Germanicus' død under tvilsomme omstendigheter hadde stor effekt på Tiberius' popularitet i Roma, og førte til at det dannet seg et klima med frykt i hovedstaden. Også mistenkt for å være klandreverdig i hans død var Tiberius' fremste embetsmann, [[Sejanus]], som på 20-tallet ville bidra til å spre frykt rundt seg i Romas øverste samfunnsklasser og i de administrative sirklene ved å anklage folk for forræderi og dømme dem til døden. Han benyttet seg også av informanter og spioner.<ref>Ward, Allen M.; Heichelheim, Fritz M.;  Yeo, Cedric A. (2010): ''A History of the Roman People'' 5. utg., Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall, s. 297.</ref>