Redigerer Gerhard Schøning (avsnitt)

== Schønings reiser ==
Han utgav [[1769]] verket ''Om de gamle Grækeres og Romeres Kundskab om de nordiske Lande'', som skulle være en innledning til hans hovedverk, en stor norgeshistorie. 1. bind av dette utkom i 1771. For videre arbeid med dette verket ønsket han å legge ut på en studiereise i Norge. Han fikk reiseunderstøttelse, og tilbragte en tid fra 1773 på reise i landet. Resultatet av disse reisene ble hans berømte reisebeskrivelser, av hvilke bare 2 bind ble trykket.

Ifølge Schøning var fjellene i Norden «de beqvemmeste Opholds-Steder, hvis Levemaaden var indrettet derefter». Spor av tidligere beboelse var for ham bevis for at forfedrene – eller iallfall de edleste av dem – foretrakk å bo høyt til værs. De fordervet seg ikke med [[alkohol]] eller [[kjønnssykdom]], mente han, og representerte et ideal som hans samtid burde følge. Ellers vil våre barn ende som [[dverg]]er, advarte han, og mente dette bokstavelig.<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 212)</ref> Han hevdet feilaktig at folks størrelse korresponderer med fjellenes høyde og skogenes omfang, og at folk bosatt i fjellområder derfor er høyere enn folk på [[slette]]land som for eksempel [[Østfold]].<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 81)</ref>

Reisen ble avbrutt ved at Schøning 23. august 1775 ble utnevnt av kongen til geheim[[arkiv]]ar, og således måtte forlate Norge. Han døde 18. juli 1780. Sin store norgeshistorie rakk han ikke å føre lenger enn til året 995. Det var her han introduserte «immigrasjonsteorien», som senere ble videreført av [[Rudolf Keyser]] og [[Peter Andreas Munch]]. Ifølge denne er nordmenn en egen [[germanere|germansk]] stamme som kom til [[Skandinavia]] østfra, via en nordligere rute enn [[svenske]]r og [[danske]]r, som innvandret sørfra. Det ble av danske forskere i Keysers og Munchs samtid påpekt at immigrasjonsteorien er basert på ren [[myte]].<ref>Ola Stein Stugu: ''Historie i bruk'' (s. 62), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0</ref>

I 1756 var Schøning blitt gift med Frederikke Hveding (død 1788); ekteskapet var barnløst.