Redigerer Geraldine Ferraro (avsnitt)

===Politiker===
Hun var medlem av [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] for [[New York]]. Hun ble oppfattet som [[USA]]s første kvinnelige partinominerte kandidat til visepresident da hun ble [[Walter Mondale]]s visepresidentkandidat til presidentvalget i 1984. Det var forsåvidt ikke riktig fordi i 1884 hadde [[Marietta Stow]] stilt som visepresidentkandidat. Ferraro var den første som gjorde det for et av de større politiske partiene, et parti som i prinsipp hadde vesentlig vinnersjanse. 

Skarp kritikk fra katolske kirkelige ledere gragte Ferraro på defensinen under hele valgkampen. Motstander av fri abort protesterte stadig under hennes valgmøte, med en styrke som mannlige «pro choice» mannlige katolske kandidater vanligvis ikke hadde opplevd i samme grad i sin tid (som for eksempel [[Mario Cuomo]] og [[Ted Kennedy]].<ref name="martin20110327">{{cite news | url=https://www.nytimes.com/2011/03/27/us/politics/27geraldine-ferraro.html | title = Geraldine A. Ferraro, 1935–2011: She Ended The Men's Club of National Politics | access-date=26. mars 2011 | author=Martin, Douglas | date=26. mars 2011 | newspaper=[[The New York Times]] | page=A1}}</ref><ref name=Davis>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=kAJN-OcsZhAC&pg=PA146|pages=146–147 |title=Sacred work: Planned Parenthood and its clergy alliances |last=Davis |first=Tom |publisher=Rutgers University Press|year=2005 |isbn=0-8135-3493-3}}</ref><ref name="light-lake">Light and Lake, ''The Elections of 1984'', ss. 103, 107–108.</ref> I en briefing for Kongressen i 1982 hadde Ferraro skrevet at ''«the Catholic position on abortion is not monolithic and there can be a range of personal and political responses to the issue.»''<ref name="Keller et al">{{cite book |first1=Rosemary Skinner |last1=Keller |first2=Rosemary Radford |last2=Ruether |first3=Marie |last3=Cantlon |title=Encyclopedia of women and religion in North America |volume=3 |publisher=Indiana University Press |year=2006 |isbn=0-253-34688-6 |pages=1104–1106}}</ref><ref name="Heyer et al">{{cite book |first1=Kristin E. |last1=Heyer |first2=Mark J. |last2=Rozell |first3=Michael A. |last3=Genovese |title=Catholics and politics: the dynamic tension between faith and power |publisher=Georgetown University Press |year=2008 |isbn=978-1-58901-216-5 |series=Religion and politics |url=https://archive.org/details/catholicspolitic0000kris |url-access=registration |pages=[https://archive.org/details/catholicspolitic0000kris/page/18 18], 20}}</ref>  Ferraro ble kritisert av kardinal [[John J. O'Connor]], katolsk erkebiskop av New York, og [[James Timlin]], biskop av [[Scranton]], for å ha fremstilt feilaktig den katolske kirkes standpunkt til provosert abort.<ref>Prendergast, ''The Catholic Vote in American Politics'', ss. 26, 187.</ref><ref>{{cite news | magazine=[[New York (magasin)|New York]] | first=Joe | last=Klein | author-link=Joe Klein | date=1. oktober 1984 | title=Abortion and the Archbishop |url=https://books.google.com/books?id=ieUCAAAAMBAJ&pg=PA36 | page=36 }}</ref><ref>{{cite news | url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,923636,00.html | archive-url=https://web.archive.org/web/20070930212730/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,923636,00.html | url-status=yes | archive-date=30. september 2007 | title=Pressing the Abortion Issue | magazine=[[Time (magazine)|Time]] | date=24. september 1984 | first1=David | last1=Beckwith | first2=Elizabeth | last2=Taylor | first3=Ed | last3=Magnusonith | accessdate=2024-03-19 | archivedate=2013-08-22 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20130822162313/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,923636,00.html }}</ref> Etter flere dagers debatt frem-og-tilbake medgav Ferraro til slutt at ''«the Catholic Church's position on abortion is monolithic»''. Men hunm fortsatte med å si: ''«But I do believe that there are a lot of Catholics who do not share the view of the Catholic Church»''.<ref name="Heyer et al"/>  

Mondale-Ferraro tapte presidentvalget med nokså klar margin, og [[Ronald Reagan]]/[[George H.W. Bush|George Bush]] ble valgt til president/visepresident.

Hun var kongressrepresentant fra New York som representant for  Queens i de 96.-98. kongresser (3. januar 1979-3. januar 1985<ref name="bioguide.congress.gov">[http://bioguide.congress.gov/scripts/biodisplay.pl?index=F000088 Biographical directory of the United States Congress]</ref>). Ferraro var permanent medlem av FNs menneskerettighetskommisjon fra 1993 til 1996.

Ferraro var fra desember 2006 aktiv i [[Hillary Clinton]]s mislykkede nominasjonsvalgkamp forut for presidentvalgene i 2008. Ferraro hadde en fremtredende rolle i Clintons kampanjeorganisasjon som hun forlot i mars 2008 etter kontroversielle uttalelser om Clintons konkurrent i de demokratiske primærvalgene, [[Barack Obama]], som også ble demokratenes presidentkandidat.<ref>[http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=148&a=751465 Dagens Nyheter 13. mars 2008: Ferraro lämnar Clintons kampanj]</ref>

I 1994 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].

Hun døde av [[benmargskreft]]<ref name="bioguide.congress.gov"/> tolv etter å ha fått tilstanden diagnostisert.<ref>{{cite news |title=Geraldine Ferraro dies at 75; shattered political barrier for women as vice presidential nominee in 1984 |first=Elaine |last=Woo |newspaper=Los Angeles Times |date=26. mars 2011 |url=http://www.latimes.com/news/obituaries/la-me-geraldine-ferraro-20110327,0,4731433,full.story |accessdate=26. mars 2011 |archive-date=27. desember 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111227070211/http://www.latimes.com/news/obituaries/la-me-geraldine-ferraro-20110327,0,4731433,full.story |url-status=yes |archivedate=2011-12-27 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111227070211/http://www.latimes.com/news/obituaries/la-me-geraldine-ferraro-20110327,0,4731433,full.story }}</ref>