Redigerer Geoteknisk bæreevne (avsnitt)

== Penetrasjonsanalyser ==
For noen typer plattformer presser en fundamentet ned i bakken med vekt eller med sug, der en lager forsettlig brudd i jorda. Dette gjelder [[oppjekkbare plattformer]], [[betongplattform]]er og [[Jacket (plattform)|jacket]]er med skjørt.

Oppjekkbare plattformer har vært spesielt utsatt på ulykker. Leggene senket ned til fundamentet kommer i kontakt med havbunnen. I noen tilfeller svikter grunnen og plattformen synker ned ukontrollert (engelsk ''punch through''). Punch through vil normalt bare skje dersom en har en lagdelt jord med en fast jord over et vesentlig bløtere lag – ofte sand over en leire. Dersom bruddet bare skjer i ett hjørne vil plattformen velte eller det oppstår betydelig skader på leggene. For å forhindre slike hendelser kan en velge å stå en annen posisjon, sette på skjørt, bygge grusfyllinger som leggene kan stå på, grave vekk de øverste jordlagene, perforere havbunnen for å minke [[poretrykk]]et eller optimalisere selve installeringsprosedyrene.

En bruker i homogen jord de klassiske formlene som er beskrevet over. En øvre og en nedre grense for jordstyrken må etableres. Formlene tar ikke hensyn til at jorda kan bli omrørt under penetreringen, slik at styrken kan bli overvurdert.<ref name="Kellezi, L. 2003">Kellezi, L., and H. Stromann. "FEM analysis of jack-up spudcan penetration for multi-layered critical soil conditions." BGA International conference on foundations: innovations, observations, design and practice. Dundee, Scotland, 2003.</ref>

For lagdelt jord der det er mulig å få punch through, kan en bruke tidssimuleringer med ikke-lineære elementanalyser. En trenger blant annet:
* Kunnskaper om jordas stivhet både for pålasting og avlasting - som [[elastisitetsmodul]] og tverrkontraksjonstall.
* Den relative tettheten på sanden påvirker bruddformen og penetrasjonsmotstanden, og må beskrives mest mulig rett. 
* En egnet modell av jordstyrken - der Mohr-Coulomb-formuleringen, hypoplastiske modeller for sand og viskøs-hypoplastisk model for leire er blant mulighetene. Parametrene tas fra laboratorieundersøkelsene, fra forsøk med tilsvarende jordegenskaper eller sentrifugetesting.
* Grensene for modellen må settes så langt unna fundamentet, at det ikke påvirker resultatet. 
* Stålkonstruksjonen i fundamentet kan også modelleres med faktiske egenskaper og geometri, eller en kan anta at det er uendelig stivt. Jordmodellen kan om fundamentet er helt stivt, gi urealistiske lokale trykk.
* Poretrykket ved starten av simuleringen må legges inn. I sand er trykket ofte [[Hydrostatisk trykk|hydrostatisk]].
* [[Friksjon]]en mellom fundamentet og jorda må bestemmes.
Analysene gjøres stegvis gjennom lagene. Der en ved passering av ett lag kan skifte ut laget med en jevnt fordelt last. Modellen må ta hensyn til at elementnettet endrer seg etter hvert som penetrasjonen foregår (''såkalt [[Lagrange-mekanikk|Lagrangisk]] perspektiv'') eller at materialet strømmer gjennom nettet (''såkalt Eulersk perspektiv''). En ønsker å ha et lite antall steg (penetrasjonshastighet) i analysene for å spare regnetid, men det påvirker resultatene.<ref name="Kellezi, L. 2003"/><ref>Qiu, Gang, and Jürgen Grabe. "Numerical investigation of bearing capacity due to spudcan penetration in sand overlying clay." Canadian Geotechnical Journal 49.12 (2012): 1393-1407.</ref>