Redigerer George Villiers, 1. hertug av Buckingham (avsnitt)

==Utenriksaffærer==

I 1623 fulgte Buckingham [[Karl I av England|prins Charles]] (senere Karl I av England) til [[Spania]] for å finne en hustru til ham. De forsøkte å få ham gift med [[infanta]] Maria. Ekteskapsforhandlingene strandet da hennes far, [[Filip III av Spania|Filip III]], krevde at Charles måtte konvertere til [[Den katolske kirke|katolisismen]]. Buckingham skal ha vært svært krass under forhandlingene, og hadde fornærmet sin spanske motpart så kraftig at den spanske ambassadøren bad Parlamentet om å få ham henrettet for sin oppførsel i [[Madrid]].{{Tr}} Men Buckingham sikret seg raskt popularitet da han kom hjem, ved å oppfordre til krig mot Spania. I 1624 lyktes han med å forhandle frem en avtale om ekteskap mellom tronarvingen og [[Henrietta Maria av Frankrike]]. Dette ble ikke tatt godt imot i England, ettersom hun var katolikk. Året etter sank hans popularitet ytterligere da han fikk skylden for den mislykkede [[Ernst von Mansfeld|von Mansfeld-ekspedisjonen]] for å ta tilbake [[Pfalz]].{{Tr}} Hans synkende popularitet betydde dog lite på det tidspunkt, ettersom kronprinsen tok tronen som Karl I.{{Tr}} Buckingham var den eneste av Jakob Is hoffmedlemmer som beholdt sin posisjon under den nye kongen. 

Buckingham ble satt til å lede en ekspedisjon for å gjenta [[Francis Drake]]s bragd: Å ta den spanske marinens hovedhavn i [[Cádiz]] og brenne flåten. Planen var taktisk god.{{Tr}} Man skulle stige i land lenger opp langs kysten og marsjere inn i byen. Men styrkene var dårlig bevæpnet, dårlig trent og hadde dårlig disiplin. Da de fant et vinlager ble de rett og slett fulle, og angrepet måtte avbrytes.{{Tr}} Den engelske hæren holdt en kort periode en liten havn lenger ned langs kysten, men ble så tatt ombord i skipene igjen. 

Han ble så sendt vestover for å avskjære [[den spanske sølvflåten]]. Spanjolene fikk nyss om planene, og unngikk enkelt bakholdet som var planlagt. Buckinghams flåte gikk tom for mat og rent vann, og med mannskap som var syke og døende av sult og sykdom kom flåten seg såvidt tilbake til England i skam.{{Tr}}

Det neste oppdraget var å forhandle med den franske regenten, [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu|kardinal Richelieu]]. Kardinalen skulle få støtte fra engelske skip i sin kamp mot [[hugenott]]ene, mens England skulle få fransk støtte i kampen mot de spanske styrkene som okkuperte Pfalz. Dette kom ikke til noe, og Parlamentet var svært opprørt over tanken på at engelske protestanter skulle hjelpe kardinalen å kjempe mot franske protestanter.{{Tr}} Dette styrket hos mange frykten for krypto-katolisisme ved hoffet.{{Tr}}

Parlamentet forsøkte å stille Buckingham for retten på grunn av Cádiz-ekspedisjonen, men kongen oppløste forsamlingen før den kunne gjennomføre dette. Buckingham sørget for å få erklært krig mot Frankrike, noe som førte til at England var i konflikt med både [[huset Bourbon]] og [[huset Habsburg]], to av de sterkeste dynastiene i Europa.