Redigerer George Nathaniel Curzon (avsnitt)

== Visekonge av India ==
[[Fil:Curzon-Sanchi.jpg|mini|Lord Curzon på sin første reise i India som visekonge, til den store [[stupa]]en i [[Sanchi]], 28. november 1899{{Byline|[[Deen Dayal]]}}]]
[[Fil:Lord and Lady Curzon on a hunt in 1903 (2).jpg|mini|Lord og lady Curzon på jakt i India i 1903]]
{{Utdypende|Britisk India}}
Han ble i januar 1899 utnevnt til [[Generalguvernører og visekonger av India|visekonge av India]]. Han ble utnevnt til [[Liste over høyadelstitler i Irland|irsk adelsmann]] som '''Baron Curzon av Kedleston''', i [[Derbyshire|County of Derby]],<ref>{{London Gazette|issue=27016 |date=21. oktober 1898 |startpage=6140 }}</ref> med virkning fra dagen for hans utnevnelse. Dette adelskapet ble lagt innenfor den irske adelen, og er det siste som ble opprettet, slik at Curzon eventuelt kunne være fri, fram til sin fars død og han arvet hans familietittel, til å kunne stille til valg igjen til Underhuset ved tilbakekomsten til Storbritannia.

Han gjennomførte som visekonge betydelige reformer i Indias forvaltning og utvidet britenes innflytelse over de tilgrensende land.<ref name="snl" />

Et av de første tiltak han gjennomførte var å gi de ulike uavhengige folkegruppene i grenseområdene i nordvest (i dagens [[Pakistan]]) hvor det i årene 1897 og 1898 hadde vært opprør. Han opprettet en ny provins med navn North-West Frontier, som utgjorde mye av dagens [[Khyber Pakhtunkhwa]]-provins, og gjennomførte en politikk med både tvang og forlik i å blande folkegruppene. I hans periode kom det til et større opprør i 1901 blant [[pashtun]]-gruppene [[Mahsud]] og [[Waziri]].

I tråd med tenkningen rundt [[Det store spillet]] mellom Storbritannia og Det russiske keiserrike over kontrollen over [[Sentral-Asia]],<ref>{{Kilde www|tittel=Central Asia: Afghanistan and Her Relation to British and Russian Territories|url=http://www.wdl.org/en/item/11751/|utgiver=World Digital Librarydato=1885|besøksdato=3. januar 2015}}</ref> var han svært skeptisk overfor de russiske intensjonene i området. Han oppfordret derfor til økt handel med Persia og besøkte [[Persiabukten]] i 1903, og han argumenterte for en utstrakt britisk tilstedeværelse i dette området og oppmuntret de britiske tiltakende gjennom avtaler med lokale sjeiker og høvdinger langs Persiabukten. Curzon hadde overbevist sin regjering om å etablere Storbritannia som den uoffisielle beskytteren av [[Kuwait]]  gjennom den anglo-kuwaitske avtalen av 1899. Lansdowne-deklarasjonen av 1903 slo fast at britene ville møte enhver annen europeisk makts forsøk på å etablere en militær tilstedeværelse i Persiabukten.<ref>Malcolm Yapp: «British Perceptions of the Russian Threat to India», i ''Modern Asian Studies'' 21#4 (1987), side 655.</ref> Bare fire år senere forlot imidlertid britene denne posisjonen og Persiabukten ble erklært å være en nøytralt sone gjennom den anglo-russiske avtalen av 1907, blant annet på grunn av de høye økonomiske kostnadene som lå i å forsvare India mot russiske ekspansjonsforsøk.<ref>Yapp, sidene 655 og 664.</ref>

Mot slutten av 1903 sendte han inn en britisk militærekspedisjonen til [[Tibet]] under ledelse av [[Francis Younghusband]], som trengte helt frem til [[Lhasa]] og tvang tibetanerne til en for Storbritannia fordelaktig traktat mot [[Russland|russisk]] innblanding der, til tross for at de ikke fant noe som tydet på en russisk tilstedeværelse i Lhasa.

I sin periode i India igangsatte han restaureringsarbeider både i [[Det røde fortet]] i [[Delhi]] og [[Taj Mahal]],<ref name="bbc21587468">{{Kilde www|forfatter=Denise Winterman|tittel=The man who demolished Shakespeare's house|url=http://www.bbc.com/news/magazine-21587468|utgiver=[[BBC News]]|dato=7. mars 2013|besøksdato=31. desember 2014}}</ref> et arbeid han var stolt av og glad for. Han sørget også for at moskeen Zinat ul-Majid i [[Delhi]], som ble kjøpt av en hindubaker etter [[Det indiske opprøret i 1857]], ble tilbakelevert til muslimene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[William Dalrymple]]|tittel=Den siste Mogul|utgivelsesår=2010|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-03-21319-9|side=475}}</ref>