Redigerer George Meade (avsnitt)

=== Army of the Potomac og Gettysburg ===
[[Fil:Potomac Staff.jpg|thumb|Kommandantene til [[Army of the Potomac]], [[Gouverneur K. Warren]], [[William H. French]], George G. Meade, [[Henry J. Hunt]], [[Andrew A. Humphreys]] og [[George Sykes]] i september 1863.]]

Hooker trakk seg fra kommandoen over Army of the Potomac mens han forfulgte Lee i [[Gettysburg-felttoget]].<ref>Coddington, s. 216. Hooker kranglet om disponeringen av styrkene med øverstkommanderende [[Henry W. Halleck]] og tilbød sin oppsigelse i protest. Halleck og president Lincoln var misfornøyd med Hookers prestasjoner ved Chancellorsville og hans halvhjertede forfølgelse av Lee i det daværende felttoget og aksepterte hans oppsigelse.</ref> Tidlig om morgenen den 28. juni 1863 ankom et sendebud fra president [[Abraham Lincoln]] for å informere Meade om at han var blitt utnevnt som Hookers erstatter. Meade ble overrasket og skrev senere til sin kone at da offiseren kom inn i teltet for å vekke ham, antok han at politikken rundt hæren til slutt hadde tatt ham igjen og at han ble arrestert. Han hadde ikke aktivt forsøkt å bli kommandant og var ikke presidentens førstevalg. [[John F. Reynolds]], en av fire generalmajorer som hadde høyere grad enn Meade i Army of the Potomac, hadde tidligere takket nei til presidentens forslag om at han skulle ta over.<ref>Coddington, s. 37, 209.</ref> Reynolds døde senere på den første dagen av [[slaget ved Gettysburg]].

Meade overtok kommandoen ved [[Prospect Hall]] i [[Frederick (Maryland)|Frederick]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.hmdb.org/marker.asp?marker=2775 |tittel=Historical marker website |besøksdato=2009-08-06 |arkiv-dato=2011-06-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110609120533/http://www.hmdb.org/marker.asp?marker=2775 |url-status=yes }}</ref> Lees [[Army of Northern Virginia]] invaderte Pennsylvania, og som tidligere korpskommandant, hadde Meade lite kunnskap om disponeringen av resten av sin nye hær. Kun tre dager senere konfronterte han Lee i slaget ved Gettysburg, fra 1. til 3. juli 1863. Han vant dette slaget og denne seieren er senere regnet som selve vendepunktet i borgerkrigen. Slaget begynte nesten som et uhell, som resultatet av en tilfeldig trefning mellom konføderert infanteri og unionskavaleriet i Gettysburg den 1. juli. På slutten av den første dagen var to av Unionens infanterikorps nesten blitt ødelagt, men hadde tatt stilling i fordelaktig terreng. Meade skyndte seg inn med resten av hæren sin til Gettysburg og plasserte styrkene sine til et defensivt slag, han reagerte raskt på intense angrep på linjens venstre side, høyre side og sentrum. Dette kulminerte i Lees katastrofale angrep på sentrum, kjent som [[Pickett's Charge]].<ref>Tagg, s. 4-6.</ref>

I løpet av disse tre dagene, brukte Meade sine kapable underordnede på utmerket vis, som generalmajorene [[John F. Reynolds]] og [[Winfield S. Hancock]] som han delegerte stort ansvar. Dessverre for Meades rykte, behandlet han ikke like godt de politiske manipulatorene som han arvet fra Hooker. Generalmajorene [[Daniel Sickles]], kommandanten for III Corps, og [[Daniel Butterfield]], Meades stabsoffiser, påførte ham problemer senere i krigen og stilte spørsmål ved hans beslutninger og mot. Sickles hadde utviklet en personlig vendetta mot Meade på grunn av Sickles' trofasthet mot Joseph Hooker som Meade erstattet, og på grunn av kraftig uenighet ved Gettysburg. Sickles' svært illojale handlinger som kommandant for III Corps førte nesten til at slaget ble tapt for Unionen. [[Radikale republikanere]] i [[United States Congress Joint Committee on the Conduct of the War|Joint Committee on the Conduct of the War]] mistenkte at Meade var en «[[Copperheads|copperhead]]» og forsøkte forgjeves å løse ham fra kommandoen.<ref>Sears, s. 215-22; Sauers, s. 1296.</ref>

[[Fil:Gettysburg Council of War.jpg|thumb|Inngravering av [[James E. Kelly]] av George G. Meade og krigsrådet ved Gettysburg 2. juli 1863.]]

Etter Sørstatenes alvorlige tap ved Gettysburg, trakk general Lees hær seg tilbake til [[Virginia]]. Meade ble kritisert av president Lincoln og andre for ikke å aggressivt forfølge de konfødererte under deres retrett. På et tidspunkt var Army of Northern Virginia ekstremt sårbar med ryggen mot den [[Potomac (elv)|Potomac]] som gikk stor på grunn av kraftig nedbør og som nesten ikke kunne krysses. De klarte å sette opp sterke forsvarsstillinger før Meade kunne organisere et effektiv angrep. Lincoln trodde at Unionen med dette gikk glipp av en stor mulighet til å gjøre slutt på krigen. Meade ble likevel forfremmet til brigadegeneral i den [[US Army|regulære hæren]] og fikk takk fra kongressen som roste Meade «...og offiserene og soldatene [i Army of the Potomac], for dyktigheten og heroisk mot som ved Gettysburg slo tilbake, beseiret og drev tilbake, brutt og ved mismot, forbi den andre siden av [[Rappahannock (elv)|Rappahannock]], veteranhæren til opprøret.».<ref>Warner, s. 316-17; Eicher, s. 385; Sauers, s. 1295.</ref>

I resten av høstfelttoget i 1863, under både [[Bristoe-felttoget]] og [[Mine Run-felttoget]], ble Meade utmanøvrert av Lee og trakk seg tilbake etter mindre uavgjorte slag fordi han nølte med å angripe [[skyttergravskrig|skyttergravsstillinger]].<ref>Sauers, s. 1295-96.</ref>

Meade var en kompetent og utvendig svært beskjeden mann, selv om han i korrespondansen med sin kone gjennom krigen antyder at han skjulte sitt ego og sin ambisjon. En avismann fra [[London]] beskrev Meade på denne måten: «Han har et svært bemerkelsesverdig utseende, høy, beskjeden, og er en dominerende person med sitt nærvær, hans lynne er mildt, men har mye verdighet. Hodet hans er delvis skallet og er lite og kompakt, men pannen er høy. Han har den avdøde [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellingtons]] nese, og hans øyne som har et alvorlig og nesten trist uttrykk, er nokså nedsunkne, eller virker slik på grunn av den buede nesen. Han har en bestemt patrisisk og emminent utseende.» Meade var beryktet for sin korte lunte, og mens han var respektert av de fleste av sine beskyttere, var han ikke elsket av sin hær. Noen henviser til ham som «en forbannet skjevøyd bitende skilpadde.»<ref>Tagg, s. 1-4; Sauers, s. 1295.</ref>