Redigerer George Edward Grey (avsnitt)

== Guvernør i Kappkolonien ==
Grey var guvernør i Kappkolonien fra [[5. desember]] [[1854]] til [[15. august]] [[1861]]. Han grunnla [[Grey College i Bloemfontein]] i [[1855]] og [[Grey High School]] i [[Port Elizabeth]] i 1856. I Sør-Afrika tok Grey seg strengt av de innfødte, men satte i gang med å sette til side områder med land til deres eksklusive bruk for å beskytte dem fra de hvite kolonistene. Han fungerte mer enn en gang som forhandler mellom regjeringen i [[Oranjefristaten]] og de innfødte, og han kom til slutt til den konklusjonen at et føderalt Sør-Afrika ville være til det beste for alle. Oranjefristaten ville vært villige til å slutte seg til [[føderasjon]]en, og det er sannsynlig at også [[Transvaal]] ville ha gått med på dette. Men Grey var 50 år forut for sin tid og kolonikontoret ville ikke gå med på hans forslag. Til tross for deres instruksjoner fortsatte Grey å tale for union, og i forbindelse med andre saker som forsøket på å få soldater til å slå seg ned i Sør–Afrika etter [[Krimkrigen]], så han flere ganger bort fra sine instruksjoner.

[[Fil:Georgegrey.jpg|thumb|Statue av sir George Edward Grey i Albert Park i [[Auckland]] i New Zealand.]]
Mår alle omstendigheter er tatt med i betraktningen, er det ikke overraskende at han ble kalt tilbake i 1859. Men han hadde knapt nådd England før et regjeringsskifte førte til at han fikk en ny periode, under forståelse av at hans planer om en føderasjon i Sør-Afrika skulle oppgis og at han i fremtiden ville adlyde sine instruksjoner. Grey var overbevist om at grensene for de sørafrikanske koloniene burde utvides, men kunne ikke finne støtte i den britiske regjeringen. Han arbeidet fremdeles for å få støtte da det brøt ut krig med maoriene. Det ble bestemt at Grey igjen skulle utnevnes til guvernør i New Zealand. Da han dro, var hans popularitet blant folkene i Kappkolonien uten grenser, og statuen som ble reist av ham i Cape Town mens han levde, beskriver ham som «en guvernør som gjennom sin høye karakter som kristen, statsmann og gentleman hadde innyndet seg i alle samfunnsklasser og som gjennom sin nidkjære hengivenhet til Sør-Afrikas beste interesser og hans dyktige og rettferdige administrasjon, har sikret godkjennelse og takknemlighet fra alle hennes majestets undersåtter i denne delen av hennes herredømme.»