Redigerer George Ansons jordomseiling (avsnitt)

== Utenfor Sør-Amerika ==
Kapteinen på «Anson» var nå usikker på hva han skulle gjøre. Det var ni måneder siden siste nyhet hadde kommet til ham og det kunne hende at Spania ikke lenger var i krig med Storbritannia. Han tenkte på å reise videre til Panama, som var en del av den opprinnelige planen, og oppdaget så et skip som var på vei mot ham. Det var et spansk handelsskip som raskt overga seg til engelskmennene. Ombord var en del gull og sølv, men ennå viktigere var dokumentene som visre at nasjonene fremdeles var i krig, og at britene ikke hadde klart å ta spanjolene i Karibia, slik at han trolig ikke kunne vente seg noe støtte i Panama.

Skvadronen forble utenfor kysten av Sør-Amerika en tid og jaktet på spanske handelsskip. Med lite mannskap om bord hadde ikke «Anson» forhåpninger om å ta noen spanske byer, men byen Paita var liten nok og for dårlig vernet slik at «Anson» nærmest kunne marsjere rett inn i byen uten særlig kamp. 
[[Fil:Anson-Mason-1748-24.jpg|thumb]]
Skvadronen seilte nå videre med de erobrede  spanske skip på slep mot [[Acapulco]] i håp om å møte noen av gallionene fra [[Manila|Manilla.]] De hadde nå rikelig med næringsrik mat og etter Juan Fernández, syv måneder tidligere, hadde bare to av mannskapet dødd. Acapulco viste seg å være vanskelig å finne, men de kom til slutt fram og fant ut at gallionen fra Manilla hadde kommet fram tre uker tidligere, men at han seilte til sjøs igjen 3. mars, to uker senere. Gallionen hadde nå et mannskap på 400 mann og 58 kanoner.

Planen var å benytte «Centurion» og «Gloucester» til å ta gallionen, så det meste av mannskapet ble tatt om bord her med spanske slaver til å bemanne kanonene, mot at de ble lovet frihet i etterkant. Skvadronen holdt seg langt nok til havs til at de ikke kunne observeres fra land, men sendte skipsbåten innover for å iaktta gallionen. Spanjolene oppdaget skipsbåten og skjønte at det var en felle  utenfor havnen. Siden Anson ikke kunne angripe den godt forsvarte byen kunne den ikke gjøre noe annet enn å vente, og da april kom hadde skvadronen lite vann igjen. De seilte så nordøstover hvor det visstnok skulle være en god vannkilde, og lot en kutter være tilbake for å iaktt Acapulco.

Siden spanjolene nå var klar over skvadronen hans var det sikkert at han måtte seile hjem om [[Kina]] og ikke rundt Kapp Horn igjen. Før Anson heise seil måtte han kvitte seg med de tre spanske prisskipene og ta mannskapet om bord. Så seilte han sørover til Anson for å villede mennene om bord på kutteren, men denne var intet sted å se. Han regnet med at de var tatt til fange og sende seks spanske fanger på land i en liten båt med en melding som sa at han ville slippe fri resten av fangene om han fikk tilbake mennene sine. Etter tre dager uten svar dukket brått kutteren opp fra havet. Mannskapet var i særdeles dårlig forfatning og hadde ikke vært i land. De var særdeles solbrente etter seks uker i en åpen båt til sjøs. «Anson» sendte så 57 av fangene på land, inkludert alle spanjolene, men holdt tilbake 43 av andre raser. 6 mai 1742 heiste han seil vestover, over Stillehavet.