Redigerer Georg VI av Storbritannia (avsnitt)

== Ekteskap ==
{{Huset Windsor|george6}}
På Alberts tid var det vanlig at kongelige giftet seg med andre kongelige, allikevel fikk prinsen ganske frie tøyler når det gjaldt å finne seg en hustru. Han møtte Lady [[Elizabeth Bowes-Lyon]] i 1920, den yngste datteren av Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne og Cecilia Bowes-Lyon, og han bestemte seg for å gifte seg med henne.<ref>{{Cite book|last=Vickers |first=Hugo |title=Elizabeth: The Queen Mother |url=https://archive.org/details/elizabethqueenmo0000vick_n7i7 |publisher=Arrow Books/Random House |year=2006 |isbn=9780099476627 |pages=pp.31, 44}}</ref>
Selv om Elizabeth var en etterkommer av kong [[Robert I av Skottland]] og kong [[Henrik VII av England]], var hun en vanlig borger ifølge britisk lov. Hun avslo derimot frieriet hans to ganger og nølte i nesten to år, trolig fordi hun ikke var villig til å ofre det som var nødvendig for å bli et medlem av kongefamilien.<ref>Bradford, p.106.</ref> Etter en stund svarte hun allikevel ja til frieriet.

Paret giftet seg 26. april 1923 i [[Westminster Abbey]]. Det nylig etablerte selskapet [[BBC|British Broadcasting  Company]] ønsket å gjøre et opptak av bryllupet for så å kringkaste det på radio, men [[Kapittel (kristendom)|kapittelet]] la ned forbud mot ideen.<ref>{{Cite book|last=Reith |first=John |authorlink=John Reith |title=Into the Wind |publisher=Hodder and Staughton |location=London |year=1949 |pages=p.94 }}</ref> Lady Elizabeth ble titulert Hennes Kongelige Høyhet hertuginnen av York etter bryllupet. Alberts giftermål med en vanlig borger ble sett på som en moderniserende handling.<ref>{{Cite book| last=Roberts |first=Andrew |coauthors=Edited by [[Antonia Fraser]] |title=The House of Windsor| url=https://archive.org/details/houseofwindsor0000unse |publisher=Cassell & Co. |location=London |year=2000 |isbn=0-304-35406-6 |pages=pp.57–58 }}</ref>

Ekteparet fikk to døtre, [[Elisabeth II av Storbritannia|Elizabeth]] i 1926 og [[Margaret av Storbritannia|Margaret]] i 1930. Familien på fire levde et beskyttet liv på eiendommen 145 Picadilly i London. Familien opplevde få offentlige problemer, men det vakte oppsikt da statsministeren i Canada foreslo hertugen som generalguvernør av Canada i 1931, et forslag kongen til slutt takket nei til etter råd fra sine ministre.<ref>{{Cite book|last=Howarth |first=Patrick |title=George VI |url=https://archive.org/details/isbn_9780091710002 |publisher=Hutchinson |year=1987 |pages=p.53 |isbn=0091710006}}</ref>

Hertuginnen hjalp sin mann med å komme over frykten for å tale i offentlige sammenhenger. På vei til åpningen av det australske parlamentet introduserte hustruen ham for Lionel Logue, en australskfødt ekspert på taleteknikk. Hertugen og Logue møttes flere ganger for å avhjelpe taleproblemene, og i tillegg øvde hertuginnen med ham på reisen til Australia. I [[Canberra]] klarte han å holde en tale uten problemer, og etter dette var han senere i stand til å tale i forsamlinger uten større frykt og problemer.<ref>''Current Biography 1942'', pp. 294–295</ref>