Redigerer Geologiens historie (avsnitt)

==Det 19. århundre==
[[Fil:Smith fossils2.jpg|right|thumb|Utdrag fra William Smiths 1815 verk om å identifisere strata ved hjelp av fossiler]]
Stratigrafisk kolonne er “Sekvensen av bergartsformasjoner arrangert i henhold til deres rekkefølge av dannelse i tid.”<ref>Frank, Adams Dawson. ''The Birth and Development of the Geological Sciences''.  Baltimore: The Williams & Wilkins Company, 1938. p. 239</ref> [[William Smith (geolog)|William Smith]], [[Georges Cuvier]] og [[Alexander Broignart]] var foregangsmenn for fossilbasert [[stratigrafi]].<ref name="Albritton, Claude C. 1980. p. 104-107">Albritton, Claude C. ''The Abyss of Time''. San Francisco: Freeman, Cooper & Company, 1980. p. 104-107</ref> Etter utgivelsen av Cuvier og Broignarts bok, ''Description Geologiques des Environs de Paris'' i 1811 økte interessen for denne nye metoden.<ref>Peter, Bowler J. ''The Earth Encompassed''. New York: W.W. Norton & Company, 1992. p. 216</ref> I 1833 kartla [[Adam Sedgwick]] bergarter som han tidfestet til [[kambriumtiden]]. Samtidig foretok den britiske geologen [[Charles Lyell]] en inndeling av [[tertiærtiden]].<ref>Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990. p. 144</ref> [[Roderick Murchison]] kartla samtidig [[Wales]] der han tidfestet øvre deler av Sedgewicks ''kambrium'' til nedre deler av [[silurtiden]].<ref>Second J A (1986) ''Controversy in Victorian Geology: The Cambrian-Silurian Dispute'' Princeton University Press, 301pp, ISBN 0-691-0244-13</ref>

Den britiske naturalisten [[Charles Darwin]] hadde deltatt sammen med Sedgwick ved enkelte ekskursjoner i Wales. Darwin leste Lyells bok “Principles of Geology” og fattet stor interesse for [[uniformitarisme]]. Darwin fremsatte sin [[evolusjonteori]] med boken ''[[The Origin of Species]]'' i 1859.<ref>Frank, Adams Dawson. ''The Birth and Development of the Geological Sciences''. Baltimore: The Williams & Wilkins Company, 1938. p. 226</ref>

Uniformitarisme-katastrofismedebatten var grunnleggende for vitenskapen i det 19. århundre.<ref name="Peter, Bowler J. 1992. p. 404-405">Peter, Bowler J. ''The Earth Encompassed''. New York: W.W. Norton & Company, 1992. p. 404-405</ref> Charles Lyell debatterte dette i sin bok i 1802, ''Principles of Geology'', som presenterte materiale fra England, Frankrike, Italia og Spania for å bevise Huttons ideer om gradualisme.<ref name="Albritton, Claude C. 1980. p. 104-107"/> Lyell konkluderte med en geologisk doktrine at prosesser foregår med samme hastighet i dag som i fortiden.<ref>Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990. p. 145</ref> Lyells doktrine om uniformitarisme ble med dette alminnelig akseptert.<ref name="Albritton, Claude C. 1980. p. 104-107"/>

Flere land som Canada, Australia, Storbritannia og USA foretok geologiske undersøkelser og lagde geologiske kart. Mineralforekomster ble utnyttet i bergindustri.<ref name="Jardine, N. 1996. p. 212-214"/>

Jordens tilblivelse ble anslått til millioner av år. Ved overgangen til det 20. århundre ble alderen anslått til 2 milliarder år. [[Radiometrisk datering]] av mineraler og bergarter gav mer nøyaktig datering.<ref name="Jardine, N. 1996. p. 227">Jardine, N., F. A. Secord, and E. C. Spary. ''Cultures of Natural History''. Cambridge: Cambridge University Press, 1996. p. 227</ref> [[Geologisk tidsskala]] ble videreutviklet.