Redigerer Geit (avsnitt)

== Geitehold i Norge ==
[[Fil:Mjølkegeiter (01).jpg|miniatyr|[[Norsk melkegeit|Norske melkegeiter]]. Geita er ofte [[kolle (dyr)|kolla]], men ikke alltid.{{byline|Atle Råsberg, 2017}}]]
Det lever ikke geiter naturlig i Norge, så alle geiter her er enten [[husdyr]] eller forvillede husdyr.<ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)"/> Vi har imidlertid trolig hatt domestiserte geiter her siden slutten av [[neolittisk tid|yngre steinalder]].<ref name="Melheim (2015)"/> I dag er [[norsk melkegeit]] mest dominerende av de to nasjonale rasene, mens [[kystgeit]] regnes som en truet geiterase.<ref name="Holene (2020)"/>

Norsk melkegeit er et produkt av flere gamle nordeuropeiske [[landrase]]r, der blant annet de tidligere typene [[telemarksgeit]], [[dølageit]], [[vestlandsgeit]] og [[nordlandsgeit]] inngår, men også importerte raser som den naturlig [[kolle (dyr)|kolla]] saanengeita ([[Sveits]]) og [[fransk alpin]] inngår.<ref name="Holene (2020)"/> Innslaget av saanengeit har ført til at geita i denne rasen alt oftere er kollet og helhvit. Denne geiterasen produserer i hovedsak melk og er mindre kjøttfull enn kystgeit.

Kystgeit ligner norsk melkegeit, men den er sjelden kollet.<ref name="Sæther (2017)"/> Den har vært mest vanlig på [[Vestlandet]] og er av type en uteganger (produksjonsdyr som går ute utenom beitesesongen), som i all hovedsak har blitt holdt for kjøtt- og skinnproduksjon.<ref name="Holene (2020)"/> Kystgeit er imidlertid truet som rase. Siste rest av disse geitene overlevde på de to øyene [[Skorpa (Herøy)|Skorpa]] i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] og [[Sandsøya (Sande)|Sandsøya]] i [[Sande (Møre og Romsdal)|Sande]] i [[Møre og Romsdal]] og i [[Selje (kommune)|Selje kommune]] i [[Sogn og Fjordane]],<ref name="Sæther (2017)"/> fra hvor rasen gradvis har blitt gjenoppbygd av noen få lokale entusiaster langs kysten av landet vårt. Det lever fortsatt forvillede kystgeiter på de to øyene utenfor Sogn og Fjordane, der det ikke har vært drift på dyra siden 1950-tallet.<ref name="Sæther (2017)"/> En DNA-studie i regi av [[NIBIO]] og [[NMBU]] viser at kystgeita klart skiller seg fra norsk melkegeit, men også at kystgeiter fra Selje og Skorpa er to klart genetisk ulike grupper. Dette indikerer at disse geitene må ha levd adskilt i lang tid, til tross for kort avstand.<ref name="Sæther (2017)"/>

I 2014 fantes det cirka {{nowrap|64 500}} geiter i Norge, mot cirka {{nowrap|300 000}} på 1920-tallet.<ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)"/> Produksjon av [[geitemelk]] var mest betydningsfull,<ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)"/> men mye tyder i dag på at kjøttproduksjon er nær like stor.<ref name="Vas & Bøe (2020)"/> Geiteholdet har alltid hatt godt fotfeste i områder der [[storfe]]holdet var vanskelig, og i dag er fremdeles [[Troms]] det største geitefylket, med [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]] på de neste plassene. I Norge går 27.000 geiter med elektrisk [[klave]] uten [[gjerde]].<ref>{{cite web |author1=Marie Antonsen |author2=Jørn Fremstad |title=Cybergeiter inntar norske bygder |url=https://gemini.no/2021/10/cybergeiter-inntar-norske-bygder/ |website=Gemini.no |language=nb-NO |date=21. oktober 2021}}</ref> Den norske geitavlen administreres av [[Norsk Sau og Geit|NSG]], interesseorganisasjonen for småfeholdere og gjeterhundeiere.

En undersøkelse i regi av [[TINE]], besvart av 163 geiteprodusenter, viser at over halvparten av besetningene besto av norsk melkegeit (57 %), fulgt av boergeit (20 %), kasjmirgeit (16 %), mohairgeit (6 %) og kystgeit (5 %). I tillegg hadde fire besetninger fransk alpin, to afrikansk dverggeit, og én saanengeit. I tillegg besto fire besetninger av krysninger.<ref name="Vas & Bøe (2020)"/> Den samme undersøkelsen viste at melkeproduksjon og kjøttproduksjon utgjorde akkurat like store andeler (52 %), mens kun 9 % av besetningene produserte ull, skinn og fiber. I tillegg oppga 7 % at geiteholdet hadde landskapspleie som hovedformål.<ref name="Vas & Bøe (2020)"/>

Geita var et av de første dyrene som mennesket lærte å utnytte [[økonomi]]sk i [[landbruk]]et. I gamle dager var geita derfor viktig for fattige bønder; den var billig å kjøpe og var lite kresen i matfatet. Den kunne bevege seg lett i ulendt terreng, det var derfor mulig å ha geitedrift på steder hvor det ikke var mulig å drive med kyr. Geita ga både melk og kjøtt, og ved [[ysting]] og [[kondensering]] av geitemelka fikk man [[geitost]]. En kunne også få [[ragg]] til spinning av garn egnet for [[raggsokker]], og av geiteskinn kan det fremstilles et særlig mykt [[lær]].

I vår tid har geita også fått en rolle som [[kjæledyr]]. Geiter kan også trenes til å trekke vogner, [[geitekjøring]] er en egen sport i [[USA]]. De fleste geiter kan læres til å trekke vogn, men ikke dverggeiter, de er ikke sterke nok. Geitene er lettlærte og kan lære å gå med både kløv og å trekke vogner.