Redigerer Gebhard Leberecht von Blücher (avsnitt)

=== Napoleonskrigene ===
Blücher er mest kjent for sin innsats under [[Napoleonskrigene]]. I 1805 anbefalte Blücher krig mot [[Napoleon I|Napoleon]], og han tilhørte i 1806 krigspartiet. I [[Slaget ved Jena-Auerstedt|slaget ved Auerstädt]] førte Blücher kommandoen over avantgarden, men hans angrep ble stanset av franskmennenes forsvar. Blücher trakk seg så tilbake mot [[Lübeck]], men måtte i november 1806 med {{formatnum:6000}} mann kapitulere ved [[Ratekau]] etter [[slaget ved Lübeck]]. 

Han ble tatt til fange, men ble i mars 1807 utvekslet mot den franske generalen og senere marskalken [[Claude Victor-Perrin]]. Blücher ble så sendt til Pommern for å operere sammen med svenskene, og han kom godt overens med svenskenes konge [[Gustav IV Adolf]]. Etter [[freden i Tilsit]] i juli 1807 ble Blücher militærguvernør i Pommern, og han ble betraktet som den naturlige lederen av det patriotiske partiet.<ref name="kiddle" /> I 1809 gikk Blücher forgjeves inn for et forbund med [[Østerrike]]. Etter forbundet med Frankrike i 1812 måtte Blücher på grunn av sine skarpe uttalelser mot franskmennene fratre. 

Ved bruddet med Napoleon fikk Blücher på [[Gerhard von Scharnhorst]]s anbefaling en høy kommando, men kunne i [[slaget ved Lützen (1813)|slaget ved Lützen]] og [[slaget ved Bautzen]], begge i mai 1813, ikke hindre franske seirer. Blüchers vellykkede angrep ved [[Chojnów|Haynau]] den 26. mai styrket imidlertid hærens mot. Etter våpenstillstanden ble Blücher, med [[August von Gneisenau]] som generalstabssjef, satt i spissen for den [[schlesien|slesiske]] armé. I den geniale strategen Gneisenau fant han sitt motstykke, og Blücher stolte uforbeholdent på ham.<ref name="kiddle" /><ref>{{Kilde www |url=http://www.historyofwar.org/articles/people_gneisenau.html |tittel=Field Marshal August Wilhelm Anton, Graf Neithardt von Gneisenau, 1760–1831 |utgiver=historyofwar.org |besøksdato=2025-01-22 |språk=en }}</ref> I [[slaget ved Katzbach]] den 26. august beseiret Blücher [[Étienne Macdonald|Jacques MacDonald]], gikk så over [[Elben]] og forente seg med [[Karl XIV Johan|kronprins Karl Johan]], hvorpå han i midten av oktober 1813 deltok i [[folkeslaget ved Leipzig]], der Napoleon selv ble beseiret. 

Den energiske forfølgelse som Blücher anbefalte uteble, men nyttårsdagen 1814 gikk Blücher over [[Rhinen]]. Blüchers djerve, temmelig isolerte fremmarsj mot [[Paris]] førte imidlertid til en rekke nederlag for hans spredte avdelinger. Da Napoleon vendte sin oppmerksomhet i en annen retning, fortsatte Blücher imidlertid fremmarsjen. Han fikk den nølende [[Karl zu Schwarzenberg]] med seg, og den 31. mars 1814 toget de inn i Paris. 

Etter [[De hundre dagene|Napoleons gjenkomst]] fikk Blücher med Gneisenau ved sin side kommandoen over den prøyssiske armé i sørlige del av [[De forente Nederlandene]]. I [[slaget ved Ligny]] den 16. juni 1815 ofret Blücher på Gneisenaus råd djervt sine forbindelser for å kunne bistå [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellington]], noe som førte til den avgjørende seieren over Napoleon og marskalk [[Michel Ney]] i [[slaget ved Waterloo]] to dager senere. 

Som belønning for sine seire ble Blücher utnevnt til fyrste av Wahlstatt i [[Schlesien]], nå Legnickie Pole i [[Polen]]. 

Blücher døde i 1819 på sitt gods Krieblowitz i Schlesien.