Redigerer Gazastripen (avsnitt)

=== Israelsk kontroll (1967–1994) ===
[[Israel]] okkuperte Gazastripen igjen fra juni [[1967]] under [[seksdagerskrigen]]. Den militære okkupasjonen varte i {{nowrap|27 år,}} frem til [[1994]]. Etter 1994, i henhold til [[Oslo-avtalen]], skulle Israel fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over territoriale vannforsyninger, kontroll over adgang til havner, kontroll over folketellinger, kontroll over utlendingers adgang til stedet, import/eksport samt skattessytemet.<ref>[http://www.btselem.org/english/Gaza_Strip/Gaza_Status.asp The scope of Israeli control in the Gaza Strip], B'Tselem.</ref>

Under den israelske okkupasjonen skapte Israel en [[Israelske bosetninger|bosettersone]], [[Gush Katif]], i det sydvestlige hjørnet av stripen nær [[Rafah]] og den egyptiske grensen. Tilsammen ble 21 områder med settlere opprettet i Gazastripen. Disse utgjorde rundt 20 % av det totale territoriet. Foruten å ha ideologiske årsaker til å være der, hjalp bosettersonene også Israel med sikkerheten i området. Gazastripen var under israelsk militær administrasjon inntil 1994. I løpet av den perioden hadde den militære administrasjonen også ansvaret for vedlikehold av sivile fasiliteter og tjenester.

I mars [[1979]] undertegnet Israel og [[Egypt]] [[den egyptisk-israelske fredsavtalen]]. Avtalen medførte blant annet at Israels hær og israelske sivile trakk seg ut av [[Sinaihalvøya]], som Israel hadde erobret i [[seksdagerskrigen]]. Gazas endelige status ble ikke tatt hånd om av avtalen. Avtalen medførte ingen løsning når det gjaldt uenighet om de internasjonale grensene mellom Gazastripen og Egypt. Egypt gav avkall på alle territorielle krav på regionen utenom de internasjonale grensene.

I mai [[1994]], etter den palestinsk-israelske overenskomsten kjent som Oslo-avtalen, fant det sted en gradvis overføring av makt fra Israel til de palestinske myndigheter. Mye av stripen (unntakene var nybyggerområdene og de militære områdene) kom under palestinsk kontroll. De israelske styrkene forlot Gaza by og andre byområder. De palestinske myndigheter, ledet av [[Yasir Arafat]], valgte Gaza by som sitt første hovedkvarter. I september [[1995]] undertegnet Israel og [[PLO]] avtalene om [[Vestbredden]] og Gazastripen, noe som utvidet [[Den palestinske selvstyremyndigheten|de palestinske myndigheters]] kontroll til de fleste byene på vestbredden. Avtalen etablerte også et valgt palestinske nasjonalt råd med 88 medlemmer som holdt sin første samling i Gaza i mars [[1996]]. 

Det palestinske styret av Gazastripen og Vestbredden under ledelse av Arafat led under alvorlig vanstyre og korrupsjon. Bestikkelser ble brukt for å bringe varer ut og inn av Gazastripen, mens ledere i sikkerhetsstyrkene tjente godt på investeringer i byggebransjen. Eksempler er Great Arab Company for Investment and Development, al-Motawaset Company og al-Sheik Zayid byggeprosjektet.<ref>[http://www.theatlantic.com/doc/200509/samuels/8 The Atlantic]</ref>